Som leder for et kurs i depresjonsmestring (KID) ser jeg mennesker som blomstrer opp sosialt, blir mindre triste, får bedre livskvalitet, økt konsentrasjon og kommer seg tilbake i jobb.
Det at deltakerne møter andre i lignende situasjon mener jeg er en nøkkelfaktor for at mange får en bedre hverdag.
«Jeg har blitt bevisst på at tankene mine ikke alltid er troverdige for meg. Jeg kan «bytte dem ut» med tanker som gir meg gode følelser».
«Nå skjønner jeg mer, og kan lettere se sammenhenger».
«Etter å ha vært sykemeldt over lengre tid, er jeg nå klar for å begynne på jobb igjen».
Deltakerne gir tilbakemelding om at den sosiale omgangen med andre mennesker er større enn før kurset. De depressive symptomene er lettere. Andre forteller at de er mindre triste, og at konsentrasjonen har økt. Flere har kommet tilbake til jobb.
Det at det er flere som får hjelp samtidig er viktig. Ofte har deltagerne levd isolerte liv over lengre tid, som et resultat av at de er deprimerte. Deltagerne lytter til hverandre, deler erfaringer fra eget liv og gir hverandre gode råd.
De forteller at det hjelper å høre om andre som sliter med det samme som dem selv. Det gjør det lettere for dem å akseptere sine egne plager og utfordringer. Det er taushetsplikt i gruppa.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Deltagerne øves i å se sammenhenger mellom tanker, følelser og handlinger. Kurset er basert på kognitiv adferdsteori.
Det er nødvendig at deltagerne øver på teknikkene de lærer på kurset for å endre uhensiktsmessige tanke- og handlingsmønstre også hjemme. Målet er at de skal bli selvhjulpne. Mange sier at det er vanskelig å få gjort hjemmeoppgavene. Ved starten av hver kursdag setter vi derfor av tid slik at de kan jobbe ekstra med dette.
KID-kursene er et tilbud til mennesker som sliter med nedstemthet eller depressive symptomer. Deltagerne rekrutteres fra fastleger, tjenestekontoret i kommunen, Frisklivssentralen eller ved at de selv henvender seg direkte til psykiatritjenesten. Kursene annonseres via kommunens hjemmeside, og i lokalavisa.
Deltagerne må ikke være altfor deprimerte, fordi det kreves konsentrasjon og at de skal kunne følge undervisningen. Alle fyller ut BDI-skjema, som brukes for å måle graden av depresjon før, under og på slutten av kurset.
Det er flest kvinner som kommer på kursene. Utfordringen er å rekruttere menn. Dette kan skyldes flere forhold. Ett moment er at dobbelt så mange kvinner som menn lider av depresjon.
Menn bruker dessuten generelt lang tid inn i en depresjon. Det medfører at menn ikke selv opplever at de er blitt nedstemt, men at ”det er slik jeg er”. Dermed ser de ofte ikke like tydelig som kvinner at de bør søke hjelp.
Det virker også som om menn har begrensninger i forhold til å uttrykke vonde følelser og depressive symptomer. De deler i mindre grad vansker med andre enn kvinner gjør. Det kan også sies at menn opplever andre symptomer på depresjon enn det kvinner gjør – som aggressivitet, økt risikoatferd og inntak av alkohol.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
