TV-serien «Stemmer i nord» består av åtte episoder som tar opp ulike tema, som for eksempel holdninger, valg, respekt, inkludering og kjærlighet. Høsten 2013 var serien en storsatsning fra Kultursenteret Sisa og TV Nord i samarbeid. Den er laget og produsert av Kristin Nicolaysen og Guro Gjestvang på oppdrag fra TV Nord.
Sisa er et lavterskeltilbud i Alta, og fungerer som brobygger til Nav og helsevesenet for deltakerne sine.
Sisa skal være et godt sted å komme til, hvor det er mulig å være med på ulike aktiviteter eller rett og slett bare å være, og å bli sett. Troen på at alle er verdifulle og har noe å by på er viktig. Når folk føler seg anerkjent og respektert, får de som trenger det gradvis bygd opp selvrespekten. Det er viktig både i en rehabiliteringsfase og forebyggende arbeid.
Dette er i tråd med salutogenesens helsefremmende tenkning rundt hva som skaper et godt og meningsfylt liv. Salutogenese trekker frem fire viktige dimensjoner av helse, som er den fysiske -, psykiske -, sosiale - og eksistensielle siden. Det siste handler om opplevelsen av sammenheng og mening i livet, og dette kan ses på som nøkler til livskvalitet.
Mens de ventet på svar på asylsøknaden, fikk de ikke jobbe, ikke fikk de gå på skole og ikke fikk de skapt seg et hjem.
I første episode av TV-serien Stemmer i nord, møter vi legene Juan og Monica fra El Salvador. De har vært asylsøkere i Norge i halvannet år og opplever, som Monica sier, at de har hatt livet på pause.
Etter filminnspillingen har de nå reist tilbake frivillig. Sisa Kultursenter har imidlertid kontakt med dem fortsatt, og vet at de vurderer å komme tilbake til Norge som arbeidssøkende.
Hele TV-serien Stemmer i nord består av åtte episoder, som tar for seg ulike tema som berører livet: kjærlighet, vennskap, demokrati, fordommer, arbeidsliv mm. Den viser noe av det Sisa Kultursenter arbeider med, og vi møter menneskene rundt senteret.
NAPHA mener måten Sisa jobber på er i tråd med salutogenese - en helsefremmende måte å tenke og praktisere psykiskhelsearbeid på, og som gir mennesker nøkler til livskvalitet.
Sisa Kultursenter er en ideell organisasjon som retter mot grupperinger som kan ha problemer med å finne sin plass i lokalsamfunnet. Senteret kombinerer kultur og folkehelse. Det er åpent hele uka, året gjennom. I snitt bruker rundt 35 personer senteret hver dag. I tillegg kommer enkelte arrangementer både i og utenfor Sisas lokaler.
Mennesker med ulik bakgrunn kommer sammen. Mangfold er en selvfølglig del. Sisa kultursenter tar mål av seg å være en sosial entreprenør som ser etter løsninger. Mangfold, inkludering og menneskelige ressurser står i sentrum. Som en av deltakerne i TV-serien sier: «De er hele tiden på utkikk etter de ressurser som ligger i hver enkelt.»
Kultursenteret Sisa vil bidra på områder det offentlige ikke selv har kapasitet, områder som likevel kan utgjøre en stor forskjell i livet for enkeltmennesker og utsatte grupper. Offentlig sektor klarer ikke alle oppgavene alene og kan derfor nyte godt av et slikt supplement fra frivillig sektor, skriver senteret på sine nettsider.
Det er viktig å organisere de som kommer nye til lokalsamfunnet inn i gode og positive fellesskap, og det er viktig å anerkjenne og støtte ildsjelenes utrettelige arbeid. Dette kan gjøres ved å vise vei for de som kommer og skape god bolyst.
Med TV-serien har Sisa Kultursenter ønsket å inspirere og motivere flere til å skape sosiale møteplasser med rom for mangfold. De henvender seg til departementer, direktorater, politikere, administrasjonsfolk, Kongehuset og andre potensielle venner av Sisa rundt om i Norge.
TV-serien «Stemmer i nord» består av åtte episoder som tar opp ulike tema, som for eksempel holdninger, valg, respekt, inkludering og kjærlighet. Høsten 2013 var serien en storsatsning fra Kultursenteret Sisa og TV Nord i samarbeid. Den er laget og produsert av Kristin Nicolaysen og Guro Gjestvang på oppdrag fra TV Nord.
Sisa er et lavterskeltilbud i Alta, og fungerer som brobygger til Nav og helsevesenet for deltakerne sine.
Sisa skal være et godt sted å komme til, hvor det er mulig å være med på ulike aktiviteter eller rett og slett bare å være, og å bli sett. Troen på at alle er verdifulle og har noe å by på er viktig. Når folk føler seg anerkjent og respektert, får de som trenger det gradvis bygd opp selvrespekten. Det er viktig både i en rehabiliteringsfase og forebyggende arbeid.
Dette er i tråd med salutogenesens helsefremmende tenkning rundt hva som skaper et godt og meningsfylt liv. Salutogenese trekker frem fire viktige dimensjoner av helse, som er den fysiske -, psykiske -, sosiale - og eksistensielle siden. Det siste handler om opplevelsen av sammenheng og mening i livet, og dette kan ses på som nøkler til livskvalitet.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?