Forskere fra UiA risser her opp et nytt grunnlag for psykisk helsearbeid, der basis er en erkjennelse av mangfold og samtidighet.
AKTUELT: Den medisinske sykdomsmodellen som ligger til grunn for utviklingen av psykisk helsetjenestene er kritisert for å være ufullstendig, lite treffende og for å bidra til å skape en motsetning mellom å være frisk/ normal og å ha psykiske problemer/ være unormal.(Foto: www.colourbox.com).
AKTUELT: Den medisinske sykdomsmodellen som ligger til grunn for utviklingen av psykisk helsetjenestene er kritisert for å være ufullstendig, lite treffende og for å bidra til å skape en motsetning mellom å være frisk/ normal og å ha psykiske problemer/ være unormal.(Foto: www.colourbox.com).
Artikkelen "Mangfold og samtidighet" inngår som en del av antologien "Makt og avmakt. Etiske perspektiver på feltet psykisk helse".
Instituttleder ved Institutt for psykososial helse ved UiA, Anders Johan Wickstrøm Andersen, har skrevet artikkelen sammen med filosof og professor i kvantekjemi Hans Grelland og professor i vitenskapsfilosofi John Lundstøl. Sistnevnte var også knyttet til masterprogrammet i psykisk helsearbeid ved oppstarten, og bidro til å løfte opp forståelser av vitenskap, forskning og kunnskap innen psykisk helsearbeid.
Opptrappingsplanen for psykisk helse er blitt kritisert fordi den ikke enda klarere og tidligere tok opp grunnlagsproblemene som fulgte av karakteristikken «brist i alle ledd».
Men det har i de senere år blitt mer fokus på at den medisinske sykdomsmodellen som ligger til grunn for utviklingen av psykisk helsetjenestene, er ufullstendig, tidvis lite treffende og bidrar til å skape en motsetning mellom å være frisk/ normal og å ha psykiske problemer/ være syk/ unormal.
Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (St.meld. nr. 25 1996-97, St.prp. nr. 63 1997-98) bar bud om grunnleggende endringer i tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser.
Den pekte på nødvendigheten av endringer fra sykehusbaserte til lokalbaserte tjenester, fra fokus på sykdom til fokus på mestring, fra tvang og stigma til frivillighet og åpenhet, fra makt-avmakt til likeverd. Den tilkjennega et nytt syn på brukerrollen og skisserte en endring fra ideologi til kunnskap, fra kvantitet til kvalitet, fra fragmenter til samarbeid og helhet, fra pasient- til befolkningsperspektiv (Rogan 2011, s. 235).
Disse endringsprosessene harmonerer med internasjonale utviklingstrekk knyttet til desentralisering av tjenestene og større fokus på helsefremmende perspektiver og kunnskap om bedringsprosesser.
Verdens helseorganisasjon understreker at tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser i for lang tid har vært dominert av forståelser og praksiser hjemmehørende i «asyltiden», og utfordrer fagfeltet til å bringe psykisk helse tilbake til folkehelsevitenskapen og til noe som angår «oss alle» (Herrman, Saxena, Moodie & Walker 2004).
Dette samsvarer med funn fra nyere forskning som peker på nødvendigheten av en «helt
anden hjælp», og etterspør endringer også i tenkning og modeller for forståelse av menneskers psykiske helse (Jensen 2006, Andersen & Karlsson 2011).
Opptrappingsplanen for psykisk helse bar bud om vesentlige endringer i kulturer, holdninger og verdier på alle nivå i tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser.
Avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet Thor Rogan (2011) omtaler disse endringsprosessene som et paradigmeskifte i norsk psykisk helsearbeid. Samtidig er ikke det faglige grunnlaget for dette paradigmet tilstrekkelig beskrevet og diskutert.
I artikkelen trekker artikkelforfatterne veksler på mangfoldets filosof Michel de Montaigne og på moderne naturvitenskap, representert ved kvantemekanikken, i et forsøk på å løfte frem noen forståelsesformer som kan gi tilgang til å møte og forstå kjente menneskelige fenomener på nye måter.
Etter artikkelforfatternes oppfatning er det mulig å argumentere for noen forenende trekk knyttet til felles erkjennelser av livets mangetydighet og fenomeners samtidighet mellom disse to posisjonene. De foreslår på bakgrunn av dette at disse innsiktene kan inspirere til et fruktbart faglig grunnlag for å videreføre og styrke det pågående paradigmeskiftet i norsk psykisk helsearbeid.
Antologien "Makt og avmakt. Etiske perspektiver på feltet psykisk helse" med artikkelen "Mangfold og samtidighet" kan kjøpes her.
Andersen, A.J.W. og B.E. Karlsson (red.) (2011): Variasjon og dialog. Perspektiver på psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlag.
Herrman, H., S. Saxena, R. Moodie og L.Walker (2004): "Introduction". I H. Herrman, S. Saxena og R. Moodie (red.), Promoting Mental Health: Concepts, Emerging Evidence, Practice, s. 2-18. Geneve: WHO.
Jensen, P. (20069. En helt anden hjælp: Recovery i bruger og pårørendeperspektiv. København: Akademisk forlag.
Rogan, T. (2011): "Paradigmeskifte i norsk psykisk helsearbeid". I A.J.W. Andersen og B.E. Karlsson (red.), Variasjon og dialog. Perspektiver på psykisk helsearbeid, s. 230-243. Oslo: Universitetsforlaget.
St.meld. nr. 25 (1996-97): Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Oslo: Sosial- og helsedepartementet.
St.prp. nr. 63 (1997-98): Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. Endringer i statsbudsjettet for 1998. Oslo: Sosial- og helsedepartementet.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?