Hos Sigma Nord har de i over fire år benyttet miljøterapeutisk arbeid med hest som en del av behandlingen for mennesker som sliter med rusavhengighet.
NÆRHET TIL DYR: Bruk av hest kan ha positive innvirkninger på pasientens recoveryprosess. (Illustrasjonsbilde: www.colourbox.com)
NÆRHET TIL DYR: Bruk av hest kan ha positive innvirkninger på pasientens recoveryprosess. (Illustrasjonsbilde: www.colourbox.com)
Ved å benytte hest som terapeutisk redskap kan pasientene få tatt i bruk flere sider av seg selv på veien mot større mestring og kontroll i hverdagen. En kan trene på å sette grenser og overvinne frykt. Dette gir mulighet til økt selvtillit, som igjen kan overføres til andre deler av livet.
Dette forteller Maria Bakkland, som er miljøarbeider og har sitt virke ved Sigma Nord . Tilbudet er en del av Helse Nord RHFs tilbud til rusmiddelavhengige, og ligger i Tjeldsund kommune i Nordland fylke. Bakkland har i over fire år hatt ansvar for det miljøterapeutiske arbeidet med hest og pasienter.
Sigma Nord benytter seg av hest som terapi for pasienter som har et behov for noe mer enn deres obligatoriske behadlingsform. Mennesker med rusavhengighet kan ha problemer med å knytte seg til andre personer på grunn av manglende tillit. Samspill med dyr kan føles tryggere hvis man sliter med dette. Alderen hos de som benytter seg av miljøterapeutisk behandling med hest, har vært fra 18 år og opp til 60. Pasientene får tilbud om miljøterapeutisk behandling med hest over en lengere periode, men de blir vurdert av et tverrfaglig team fra uke til uke.
-Enkelte deltar i en kort periode (en til to måneder) for å minske angstproblematikk eller øke selvfølelsen, og generelt få bedre og annerledes mestringsopplevelser. Andre er med i opptil et år om det viser seg at de nyttiggjør seg behandlingen, forteller Bakkland.
En hest vil gi pasienten umiddelbart gjensvar på vedkommendes kroppsspråk og atferd. De er avhengige av mennsekene rundt seg, og krever rutiner og faste rammer. Den aksepterer deg slik du er og kan gi mye omsorg og kjærlighet. Ridning og arbeid med hest er også meget god behandling av tilleggslidelser som angst og kroniske smerter. Pasientene utfordres til problemløsning og kreativ tenkning. Ifølge Bakkland er det viktig at hestene som benyttes i terapien er stødig,rolig og har et gemytt som ikke lar seg påvirke for mye av pasientens dagsform.
-De fleste har lite erfaring med hester og deres tilnærming i trygge omgivelser må være i fokus. Ikke alle pasienter ønsker å ri, men mange har gode opplevelser med å ivareta hestens behov og lære å kommunisere med hesten utfra sitt eget mestringsnivå, forteller Bakkland.
Behandlingen foregår to ganger per uke hos Skånland stall og rideklubb i Skånland kommune i Troms. Her kan pasientene bruke både ridehall og utendørs ridebane. Pasientene starter dagen med oppgaver i stallen og forefallende arbeid i tilknytning til dette. Lunsjen inntas i stallen, før de får en teoretisk og praktisk innføring i hestens behov. Terapeutens oppgave er først og fremst å observere den prosessen hver enkelt pasient går gjennom, og tilrettelegge undervisningen/behandlingen ut fra dette. Toleranse og god innlevelsesevne er viktige egenskaper terapeuten må inneha.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?