Hvilke erfaringer har arbeidsgiverne med inkluderingsarbeid? Og hva trenger virksomhetene av bistand for å lykkes med dette arbeidet? En ny rapport forsøker å gi svar.
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har gjennomført forskningsprosjektet "Dette kjennetegner god inkluderingskompetanse" etter oppdrag fra Rådet for psykisk helse og Hovedorganisasjonen Virke. Rapporten "Arbeidsgiverperspektiver på inkludering: Hva er god inkluderingskompetanse" (Schafft & Spjelkavik, 2014) er resultatet av dette prosjektet.
Prosjektet har blant annet bestått i et kvalitativt casestudie, i et lite utvalg av bedrifter som har tatt inn personer med særskilte bistandsbehov via støtteapparatet (NAV). Problemstillingene for prosjektet er:
Arbeidsgiverne i undersøkelsen hadde et sterkt sosialt engasjement, var generelt dyktige i å ivareta arbeidstakere som trenger spesiell tilrettelegging, og var opptatt av å ha et generelt godt og inkluderende arbeidsmiljø. Alle virker også nokså erfarne med å forholde seg til arbeidssøkere med spesielle bistandsbehov.
Undersøkelsen framhever imidlertid tre områder med forbedringspotensiale, for å styrke inkluderingskompetansen og arbeidsgivernes tillit til NAV:
Et av områdene som fremstår som ei utfordring, er NAVs formidlingsbistand til arbeidssøker og rekrutteringsbistand til arbeidsgiver. Disse fremstår per i dag som to atskilte enheter. Arbeidsgiveroppfølgingen i NAV bør framstå som mer helhetlig, inkludert bedre oppfølging av personer som av ulike grunner kan ha særlige bistandsbehov for å kunne komme i jobb.
For å unngå problemer på lengre sikt, bør man inngå tydelige avtaler og avklare forventninger i oppstartsfasen av et inkluderingsforløp. Kontaktpersoner i støtteapparatet, arbeidsgiver og arbeidssøker bør være enige om form og innhold i en slik plan.
Det fremheves som viktig å skape trygghet og forutsigbarhet, med proaktiv oppfølging av en fast kontaktperson/veileder fra støtteapparatet. Det vises til at oppfølgingen bør rettes mot både arbeidssøker/arbeidstaker og virksomhet. Form og innhold på oppfølging bør avklares ved oppstart og revideres underveis.
Last ned hele rapporten gratis her
Schafft, A. & Spjelkavik, Ø. (2014): Arbeidsgiverperspektiver på inkludering: Hva er god inkluderingskompetanse?. AFI-rapport 5/2014. Høgskolen i Oslo og Akershus: AFI.
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) er sammen med Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring (NOVA) fra 1. januar 2014 en del av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Arbeidsforskningsinstituttets visjon er å være et ledende institutt for handlingsorientert arbeidslivsforskning, nasjonalt og internasjonalt.
Forskerne er organisert i fire forskningsgrupper: Innovasjon og virksomhetsutvikling; Mestring, arbeid og mangfold; Samfunn, arbeidsliv og politikk og Velferdsstatens organisering.
Prosjektet eies av Rådet for psykisk helse og Hovedorganisasjonen Virke. Prosjektet er finansiert gjennom Arbeids- og velferdsetatens forsøksmidler for arbeid og velferd (FARVE).
Prosjektet skal forsøke å gi svar på hva som kjennetegner gode, helhetlige modeller for arbeidsplassinkludering. Modeller som både støtteapparatet, brukere og arbeidsgivere er fornøyde med, og som skaper opplevelse av mestring og av å lykkes, enten det måles i meningsfylt arbeid, sosial inkludering, lengde på ansettelsesforhold eller nivå på lønn og godtgjørelser.
Prosjektleder er Øystein Spjelkavik, Forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
