Ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (PSTO) har vi i lengre tid latt pasientene selv skrive og formulere sine tilbakemeldinger i rapportene. Nå prøver vi ut om dette utgjør en behandlingsmessig forskjell for pasienten!
Samfunnsmedisineren Per Fugelli stilte spørsmålet allerede i 2005 i artikkelen Bør pasienten kunne skrive i egen journal?
Ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn har man, fra etableringen av DPS funksjonen på 90-tallet arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet, bl.a ved å tilrettelegge for brukermedvirkning på ulike måter og nivåer. Ved å ta brukere av tjenesten aktivt med i utviklingsarbeidet, ser vi at dette bidrar til verdifull innsikt, erfaringer og perspektiver som vi som tjenesteutøvere ikke har. Vi oppdager at brukernes bidrag fører til endringer vi som personal ikke hadde klart å se for oss. Vår erfaring er at kvaliteten i tjenesten øker når vi lar brukere av tjenesten delta aktivt i utviklingsarbeidet.
I arbeidet med kvalitetsutviklingsprosjektet ”Brukerstyrte innleggelser – makten skifter eier” i 2010 dukket det opp et spørsmål: Når brukeren selv kan legge seg inn, kan eller skal brukeren da også skrive egendokumentasjon? Prosjektet vi nå er i gang med, Pasientmedvirkning, samhandling og egendokumentasjon, er blant annet en utprøvning av dette spørsmålet.
Det er ikke nytt at brukeren deltar i planlegging og gjennomføring av eget behandlingsopplegg, men det er den ansatte som har sittet ved tastaturet og dokumentert arbeidet. Nå tar vi det videre, gir fra oss tastaturet og inviterer pasienten til også å kunne skrive selv.
Det finnes i dag ikke noe datasystem i sykehus hvor pasienten selv kan skrive inn i sin journal, utover det som scannes inn av brev o.l. Vi har derfor måttet utvikle en egen metode for denne dokumentasjon, i samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). For personalet har det vært flere utfordringer og spørsmål rundt bruken og oppfølgingen av teknologien. Hvordan få brukeren sitt notat inn i journalen? Hvordan integrere notatene i våre rapportrutiner? Hvordan ivareta sikkerheten til pasientopplysningene, finne brukernavn og passord til brukerne, samt sikre oppbevaring og tilgang til disse?
Dette prosjekt er foreløpig ikke en del av sykehusets datasystem og vi har derfor ikke hatt noen support fra IKT avdelingen i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). For pasientene byr det teknologiske også på utfordringer. Datakunnskapene er veldig varierende fra aldri å ha brukt PC til å være ekspert på PC.
Er det forskjell på å bli beskrevet eller skrevet for og det å skrive selv? Prosjektet er ikke evaluert, vi er fortsatt i utprøvingsfasen. Så langt har personalet gitt tilbakemeldinger om at det å lese pasientens egen beskrivelse av plager og behov, gir en bedre forståelse av hva pasienten opplever som vanskelig og hva som oppleves hjelpsomt. Det kan virke som det å skrive selv gir rom for noe annet og mer, enn det som blir sagt i samtale. I skriveprosessen blir man kanskje bevisst seg selv på en annen måte og at det i seg selv kan bidra til en bedre og dypere forståelse?
Ikke alle pasienter har sagt ja til å skrive selv. For noen er det manglende kunnskap i forhold til å bruke PC som er hindringen, for andre er det den skriftlige formuleringen i seg selv. Personalet bidrar med opplæring og støtte til de som vil ha det, og vi ser at flere deltar etter hvert.
Jeg har siden oppstart av Egendokumentasjonsprosjektet, deltatt som brukerrepresentant i prosjektgruppa. Fra februar har jeg vært ansatt i en 10 % stilling som erfaringsformidler for prosjektåret 2014. I prosjektet har jeg hatt tre ulike roller: som deltaker i prosjektgruppen, støtte for andre brukere og som bruker av tilbudet.
Mine første tanker om det å skrive var skremmende. Tenk at mine skrevne ord har en betydning! Kan jeg stille krav til helsevesenet? Klarer jeg å si noe om mine behov? Hvordan blir det mottatt? Hvem vet best hva som fungerer for meg? Ingen andre enn jeg kan si hvilke behov jeg har. Men kanskje med å si noe om det klarer man sammen å finne ut hvordan vi løser problemet.
Så kom tanken - hva er konsekvensene av å gjøre det? Enn hvis de som leser det tror jeg er sykere enn det jeg er? Vil jeg miste muligheten for brukerstyrte innleggelser hvis jeg skriver at jeg er misfornøyd?
Hva er bra med egendokumentasjon? Jeg tror at om bruker selv kan skrive noe om sine egne behov og tanker, kan bruker blir mer bevisst. At man slipper å bli vurdert og synset om. Noen brukere klarer å formidle sine behov til personalet, mens andre ikke klarer det. Personalet klarer ikke finne ut av det hvis man ikke sier noe om det. Det da å måtte skrive noe om dette, gjør at man må tenke og kjenne etter. Andre kan tenke om deg, men ikke vite hva du vil.
Jeg har vært tilgjengelig i posten en time en gang i måneden for spørsmål. I denne tiden kan alle som vil ta kontakt og spørre om det de lurer på.
I begynnelsen var jeg usikker og redd. Tenk om ingen ville snakke med meg, jeg var usikker på om jeg passet til å være brukerrepresentant. Jeg erfarte etter hvert at de fleste jeg tok kontakt med syntes at det var greit å bli spurt. Et tema som gikk igjen hos mange brukere var at de ikke kunne med data. Andre igjen var positiv. Noen sa at det å sette ord på gjorde at de ble mer bevisst sine egne behov. Utfordringen har vært å få med brukere på prosjektet. Og det å oppsøke noen, er vanskelig og krevende for meg.
Vi har samarbeidet med NST. Jeg synes at det har vært utfordrende å jobbe i så stor gruppe. Det er mye og forholde seg til, all informasjon, og hvordan gjør vi dette. Sikkerhet og paragrafer. Å være brukerrepresentant og snakke på vegne av de andre brukere er skummelt. Men føler at det jeg har kommet med har blitt hørt og tatt hensyn til. Det ligger veldig mye jobb i det arbeidet som er gjort, både ifra bruker si side og de som jobber i posten. Noe som kanskje har vært vanskelig er å få personalet til å ta i bruk det som er skrevet. Vi har hatt møter hvor vi bare har diskutert uten å ha kommet så langt. Å være en del av gruppa har vært positiv, men utfordrende.
Å skille mellom alle disse rollene har vært vanskelig. Skal jeg være tilgjengelig for spørsmål når jeg er innlagt? Jeg har sagt at når jeg er innlagt eller bruker av tilbudet vil jeg ha ”fri”. Jeg vil ikke oppsøke brukere aktivt for å stille spørsmål, men hvis noen spør meg vil jeg svare.
Det kan se ut til at det har betydning at brukeren deltar i sin dokumentasjon ved å skrive selv. Noe endrer seg, både hos den som skriver og den som leser. Det samme kan tenkes å være virksom når fagpersonen arbeider sammen med brukeren av tjenesten i utviklingen av et prosjekt. Det skjer en gjensidig utvikling hvor begge parter får en bedre forståelse.
Det er mye som gjenstår:
Kilder og referanser:
Anita Stafne (erfaringsformidler), Liv Kristine Langsholt (psykiatrisk sykepleier) og Dora Schmidt Stendal (fagutviklingssykepleier). Alle er tilknyttet Døgn 1, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn.
Fagutviklingsprosjekt som ndersøker om brukerens egen dokumentasjon i behandling fører til bedre pasientforløp og samhandling mellom pasienter og helsepersonell.
Startet i 2012 og gjennomføres i et samarbeid mellom Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).
Med i utprøvingsgruppen: Brukere som kommer inn for brukerstyrt innleggelse.
Fremgangsmåte: Brukerne skriver et eget notat i forbindelse med innleggelse og utskriving. Der kan de skrive hva de trenger og hvilke forventninger de har til oppholdet. Dette blir ett utgangspunkt for en samtale, og de som arbeider i posten bruker det skriftlige materialet aktivt i behandlingen.
Før bruker skriver seg ut, skriver de et utskrivelsesnotat. Der kan bruker skrive om hvordan det har vært, om målene og ønskene de hadde er oppfylt.
To bærbare PC'er brukes til formålet. Disse er satt opp med sikker kryptert Linux programvare. Når brukeren har skrevet sitt notat, blir det skannet inn i Dips som er PSTOs dokumentasjonssystem.
Personalet dokumenterer også sitt arbeid og sine observasjoner. Alle dokumenter blir bidrag i journalen.
Referanse: http://www.psykiskhelsearbeid.no/opptrappingsplan/
Døgn1 Tromsø ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (PSTO) er en åpen sengepost med 12 senge-/behandlingsplasser og tar i mot både akutte og elektive innleggelser. To av plassene er øremerket brukerstyrte innleggelser.
Brukermedvirkning er en av to hovedstrategier i Universitetssykehuset i Nord-Norges strategidokument, det er en lovfestet rett, nedfelt i Pasientrettighetsloven og det er nedfelt i nasjonale føringer, som i Helsedirektoratets Plan for brukermedvirkning, Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse (2006). Dette er blant utgangspunktene for arbeidet vårt.
Erfaringskonsulenter: Det er opprettet en 100 % Erfaringskonsulentstilling ved PSTO, i dag fordelt på tre personer. Brukerorganisasjonene inviteres til å delta i utvalg og ulike arbeidsgrupper som jobber med kvalitetsforbedringsarbeid. Det vektlegges å få brukerstemmer aktivt med samt at det i utviklingsarbeid.
Nettverksorientert behandling: Senteret har en relasjons- og nettverksorientert profil. Behandlingsrelasjon vektlegges ved at poliklinisk behandler følger pasienten inn til innleggelse gjennom samarbeid og/eller behandlingsansvar. Det søkes også å involvere pasientens private og profesjonelle nettverk i behandlingsarbeidet.
I PROSJEKTET: F.v. Eirin Rødseth (prosjektleder NST), Anita Stafne (erfaringsformidler) og Dora Schmidt Stendal (fagutviklingssykepleier) ved Døgn 1 Tromsø. (Liv Kristine Langsholt var ikke med på bildet.) (Foto: Jan Fredrik Franzen UNN).
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
