I over tre år har Østmarka psykiatriske sykehus på Lade i Trondheim hatt en månedlig kulturkveld. Her kan nåværende og tidligere pasienter oppleve og delta i diktopplesning, allsang og sosialt samvær.
-Her kan det være samlet opp imot 20-25 mennesker på en slik kveld, forteller sykehusprest Øyvind Brastein.
Han tar imot oss på kontoret sitt, som ligger i et hjørne av den såkalte kirkesalen i sykehusets administrasjonsbygg. Her arrangeres også kulturkvelden. På den ene veggen henger et stort gullfarget kors i tre, som blir opplyst innenfra. Rett nedenfor dette finner vi et alter farget i bonderødt, og pyntet med hvit duk og lysestaker. I rommet står også et piano, som er flittig i bruk under disse kveldene. I bakkant av selve kirkesalen finner vi et eget rom for bevertning.
-På 60-tallet, da hele rommet ble brukt som kirkesal, antar jeg at det kunne være opptil 150 pasienter og pleiere samlet her under gudstjenestene, sier Brastein.
Denne mandagskvelden har cirka 12 personer funnet veien hit. Vi tar plass på stolene foran alteret, og Brastein ønsker oss velkommen. Kvelden innledes med diktopplesning fra en av de besøkende, der vi får stifte bekjentskap med "Fløytelåt" av Jakob Sande. Deretter står allsang for tur. Akkompagnert av Brasteins akustiske gitarspill, åpner vi med den kjente Beatleslåten "Let it be", og deretter følger etter tur og orden "Til ungdommen", "Barn av regnbuen", "Kjærlighetsvisa" og til slutt Bob Dylans "Blowing in the wind".
Det var for litt over tre år siden at den føste kulturkvelden så dagens lys, men selve ideen om et slikt arrangement var noe Brastein hadde hatt lenge.
-Jeg hadde lenge hatt en drøm om å ha en lyrisk aften der dikt, allsang og sosialt samvær skulle stå i sentrum. Så viste det seg at en pasient ved sykehuset også syslet med lignende tanker. Hun var veldig musikalsk, og flink til å spille piano. 1. november 2011 hadde vi den første kulturkvelden, og etter det har vi bare fortsatt. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra folk som har deltatt på arrangementet, og vi har ingen planer om å gi oss, forteller Brastein.
En av dem som er med og arrangerer kulturkvelden, er psykiatrisk sykepleier ved spesialpost 6, Heidi Welo. Sammen med ergoterapeut Kirsti Naust har hun siden starten for tre år siden vært med, og bidratt til at nåværende og tidligere pasienter ved sykehuset skal få et avbrekk i en hverdag som kan være av det tøffe slaget. Hun synes det er meningsfullt å jobbe ved en langtidspost, der hun ofte kan følge pasienten over en lengre periode.
-Her føler jeg at vi har tid til å bygge relasjoner. Når vi blir godt kjent med pasientene, er det lettere for oss å oppdage forandringer i helsetilstanden deres. Det kan være små nyanser som vi kanskje ikke hadde lagt merke til ellers, sier Welo.
Hun forteller om såkalte "svingdørspasienter" som innlegges ved en akuttpost, for deretter å enten utskrives eller hele tiden må finne seg i å bli flyttet rundt i systemet. Hun understreker at dette er en stressende situasjon for de som er alvorlig syke. Å forholde seg til stadig nye ansatte, i tillegg til ulike rutiner på de forskjellige avdelingene, gjør pasientene utrygge. I verste fall kan det forverre helsetilstanden deres.
-Det er viktig å huske på at dette er sårbare mennesker som trenger kontinuitet i hverdagen. I noen tilfeller er det faktisk vi ansatte som representerer hele nettverket til vedkommende, forteller Welo.
Hun snakker om hvor viktig det er å avverge kriser som kan være under oppseiling. Ifølge Welo er det ofte ikke så mye som skal til for å forhindre at de oppstår. Kanskje en natt eller to ved posten, eller en telefonsamtale kan bidra til å snu situasjonen.
Etter allsangen er det tid for sosialt samvær, med kaffe og noe godt attåt. Tradisjon tro har pasienter og ansatte ved post 6 sørget for bevertningen. Denne kvelden står en fristende pavlovakake på menyen, sirlig dandert med frukt og bær. Rundt bordet går praten livlig om løst og fast. Ikke før etter et par timer begynner de føste gjestene å bryte opp. Forhåpentligvis har påfyll av kulturell og gastronomisk art gjort sitt til å gi pasienter og ansatte noe å leve videre på i dagene som kommer.
Les relaterte artikler:
Kulturelle virkemidler i behandling og folkehelsearbeid
Musikk- Et terapeutisk verktøy
Ergoterapeut Kirsti Naust.
Psykiatrisk sykepleier Heidi Welo og sykehusprest Øystein Brastein.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
