Berger er ansvarlig for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) i region vest, og holdt et innlegg på den regionale samlingen for psykologer i kommunen. Han har vært rusfri i åtte år, og var opptatt av å formidle at det er mulig å bli rusfri og få et godt liv.

Behov for avmystifisering

Berger formidlet sine synspunkter rundt forskning, metodefokus og synet på rusavhengige. Han sa at det er behov for å avmystifisere rusavhengige, at fagfolk må se at også de har ønsker om å utvikle seg og gå videre i sine liv.

- Rusavhengige er vanlige mennesker som får en avhengighet. Vi trenger for eksempel ikke forskning for å finne ut at også rusavhengige trenger en plass å bo. Vi må begynne å sette inn tiltak, fastslo Berger.

Livskvalitet – summen av mange faktorer

Han trakk frem at livskvalitet ikke er en ting, men summen av flere faktorer. Han snakket om viktigheten av å ha fokus på flere områder i livet samtidig.

- Det hjelper ikke å ha bolig, hvis ingen kommer på besøk eller dagene er uten innhold, sier Berger.

Videre snakket han om betydningen av jobb for å komme videre i en positiv prosess, og om hvor viktig jobben hadde blitt for han.

- Alle trenger å bruke hjernen. Jeg har ikke noen tro på at unge liker «å nave», mener Berger

- Jobben løftet meg

Berger beskrev følelsen det ga han den dagen han fikk en jobb, følelsen det ga han å kunne svare noe han ikke var flau over når noen spurte hvor han jobbet.

- Det løftet meg. Jeg vegret meg for å komme i kontakt med noen når jeg ikke hadde en jobb, for spørsmålet om hvor du jobber kommer hele tiden, sa han.

Han var opptatt av å få tilhørerne til å se viktigheten av hverdagslivet til mennesker som har det vanskelig, og at jobben ikke trenger å være en hundre prosent stilling.

- Det trenger ikke å være en stor stillingsandel for at det skal bety noe, for spørsmålet om hvor mange prosent du jobber kommer ikke like ofte som spørsmålet om hvor du jobber, fortsetter han.

Det sterke i mennesket

Berger snakket også om recovery, og presenterte sine synspunkter rundt dette. Han sa at for han handler recovery mye om å se det sterke i mennesker, og det handler om livet mellom fødsel og død.

- Recoveyfilosofien skal ta rotta på tanken om at en bare skal se på seg selv som en diagnose, mente han.

Betydning av håpet

For Berger handler recovery mye om å lete etter den man egentlig er, å lete etter hva man er god i, og å ta tak i de sterke sidene.  Han trekker også frem håpets betydning, og viktigheten av å ha hjelpere rundt seg som er med å skape håp og som bidrar til å sette korte og oppnåelige mål. I slike prosesser mener han at ansatte med egen erfaring - likemenn - spiller en viktig rolle. Han trakk videre parallellen mellom det å være somatisk syk og det å være langt nede.

- Jo lenger nede vi er, jo mer trenger vi noen som gir oss håp. Når du er langt nede, og unngår å møte til behandling tre ganger, da trenger du ikke å få beskjed om at du er ute av tilbudet. Det er som å si til en kreftpasient at du er for syk til å få behandling, påpekte Berger.

- Vi trenger guider

Han etterlyser hjelpere som er der også når en ikke møter til timer, som er der og følger opp etter tilbakefall, og som gir et spark bak når en trenger det.

- En god hjelper er en som går ved siden av deg, og som av og til gir et respektfullt spark bak. Vi trenger ofte guider, sa han.

Ingen recovery uten likemenn

Berger delte mange eksempler på hvor viktige likemenn kan være i møte med mennesker som ruser seg eller lever vanskelige liv, og han mener dette elementet må være med om en skal snakke om reell recoverytenkning.

- Når akademikere skal presentere norsk recovery, har de en tendens til å hoppe over likemannsarbeidet. Det er ikke reell recovery uten å bruke likemenn, avslutter Berger.