I Statsbudsjettet 2016 som ble lagt frem i går, 7. oktober, foreslår regjeringen å øke tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene med 45 millioner kroner.

– Dette tilsvarer 150 nye årsverk, og er i NAPHASs øyne svært positivt, sier Trond Hatling, leder i NAPHA.

Historisk mulighet

Psykologforeningen.no skriver at dette er en tydelig satsing på psykisk helse og rus, og foreningens leder, Tor Levin Hofgaard, tvitret i går at han enig med Helse- og omsorgsminister Bent Høie i at dette innebærer en historisk mulighet for kommunene.

Før det blir et lovkrav å ha psykologer ansatt i kommunen, bevilger Regjeringen nå midler for å stimulere utviklingen. NAPHA og Psykologforeningen samarbeider blant annet for at kommunene skal tiltrekke seg psykologkompetanse og utnytte denne best mulig. 

Tidligere i høst oppfordret vi kommunene til å søke innen 20. oktober på de 33 millionene som er igjen i årets pott fra Helsedirektoratet. Med forslaget til Statsbudsjett for 2016 øker kommunenes muligheter til å skaffe psykologer til sine psykisk helse- og rustjenester ytterligere.

Kommunene må bidra til finansiering

Tilskuddsordningen foreslås i Statsbudsjettet lagt om til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016, inntil lovkravet om psykologkompetanse i kommunene trer i kraft i 2020.

-Dette betyr at for kommuner som nå går inn i ordningen vil det være en liten reduksjon sammenlignet med ordningen slik den har vært - fram til lovkravet i 2020, for kommuner som allerede er inne i ordningen vil dette være en liten økning. Ordningen forutsetter – som tidligere – betydelig kommunal egenfinansiering fra kommunenes side (over 50 % ), særlig om man har ambisjoner om å ansette en psykologspesialist, utdyper Hatling.

Tas fra andre viktige områder

NAPHA er glade for at satsingen på å få flere psykologer til kommunene videreføres og styrkes. Samtidig er vi skeptiske til at økningen ikke skjer gjennom friske midler, men tas fra andre viktige tiltak som skal styrke kompetanse og utvikling av kommunale psykisk helsetjenester.

-Kompetansesentrene får samlet sett mindre enn før, og midlene til utviklingstiltak reduseres med rundt 30 millioner, sier Trond Hatling, leder i NAPHA.

Savner tjenestene til voksne 

Hatling er aller mest bekymret over at psykisk helsearbeid for voksne virker nedprioritert.

-Når 80 % av befolkningen er over 18 år, og statsbudsjettet viser til at en hovedoppgave de kommende årene vil derfor være å redusere forekomsten av angst, depresjon og rusproblemer for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet er det uheldig at psykologsatsingen profileres til å løfte det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant barn og unge, sier Hatling. 

Rask psykisk helsehjelp?

Et annet eksempel er Rask psykisk helsehjelp, som nettopp har disse helseproblemene som hovedsatsing.

-Rask psykisk helsehjelp får samme bevilgning som i fjor, samtidig som ambisjonen om videreutvikling av modellen og det å spre den til flere kommuner framstår som sterkt underfinansiert, sier Hatling.

Bekymret for nedgang i årsverk

Som landsdekkende kompetansesenter for kommunene har NAPHA vært vitne til en bekymringsfull utvikling i antall årsverk i det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet, og da spesielt for voksne. 

-Nå kommer den lenge etterlengtede opptrappingsplanen for rusfeltet, og det er bra, men uten at en samtidig adresserer hvordan tilbudet til dem med psykiske helseproblemer skal styrkes, og dette er bekymringsverdig, sier Hatling.