Siden 2006 har Sandes kommune årlig kartlagt brukere med rusvansker eller kombinert rus og psykisk helseproblematikk ved hjelp av BrukerPlan. II 2015 kartla de for første gang også nærmere fem hundre brukere med kun psykisk helse-utfordringer.

Katharina Hovland, rådgiver i fagstab levekår i Sandes kommune, må kunne sies å ha vært med fra tidenes morgen. I 2004-2005 hadde kommunen ikke god nok oversikt over russitasjonen og brukernes behov, og det var utfordrende å få til gode tjenester og boliger for rusavhengige. Sosialtjenesten – som det het den gang - fikk i oppdrag fra administrativ og politisk ledelse å få bedre oversikt over behovene, for å gi et grunnlag for utviklingsarbeid i tjenestene.

-Vi startet med gule lapper og fargestifter for å prøve å sortere og få en oversikt. Så tok kollega Tove Gimre kontakt med Sverre Nesvåg i KORFOR, og da begynte ballen å rulle raskt, sier Hovland.

Mestringsenheten

Siden kartleggingen startet i 2006 har Sandes kommune altså kartlagt brukere med rusvansker og brukere med både rus og psykiske vansker i NAV og Mestringsenheten. Fra og med 2015 kartlegger de også brukere som kun har psykiske helsevansker. Disse ble plukket opp ved at man kartla de brukerne i Mestringsenheten som hadde hatt vedtaksfestede tjenester i løpet av året, de som fikk tjenester på kartleggingstidspunktet, og de som hadde journal. 

Sandes kommune har organisert alle sine tjenester på psykisk helse og rus i det de kaller Mestringsenheten. De vant i 2015 kommunerusprisen. Les tidligere sak om dette her.

- Vi valgte å kartlegge brukere med psykiske vansker som har tjenester fra av Mestringsenheten. Der har folk selv tatt kontakt, og de har selv definert at de har en utfordring de trenger hjelp til. Dette gir oss et bilde som vil påvirke videre utvikling av tjenesten.

Tjenesteutvikling

Hovland er glad for muligheten til også å kartlegge brukere med bare psykiske vansker. Dette mener hun gir en mer systematisk oversikt over de som mottar tjenester fra Mestringsenheten. Hun sier BrukerPlan har vært nyttig for å utvikle gode tjenester, og trekker frem boligproblematikk som ett eksempel.

-Når BrukerPlan viste at mange av våre brukere hadde store boligutfordringer eller var uten bolig, ble dette konkrete tall vi kunne vise politikerne. Det skjedde noe når vi ikke bare snakket om ventelister, men kunne vise tall og påpeke gapet mellom oss og andre kommuner. Det har faktisk bidratt til at vi er blitt bedre på dette, sier hun.

-Barn som pårørende er et annet område der BrukerPlan har gitt økt bevissthet og kunnskap om situasjon, fortsetter Hovland. Det har vært utgangspunkt for et systematisk arbeid for å sikre at barn av rusavhengige er sett i hjelpeapparatet og at deres situasjon er forsvarlig.

Ressursvennlig

Hovland har hovedansvaret for koordinering av BrukerPlan i Sandes kommune. Med seg har hun to ressurspersoner, Tove Gimre og Bente Lyse, samt ansatte i ulike tjenester med definert ansvar for å kartlegge - i hovedsak et par stykker fra hver avdeling. Disse kartlegger både personer de selv har hatt kontakt med og andre. Dette har kommunen gode erfaringer med.

-Jeg tror dette er en ressursvennlig måte å gjøre det på. Det medfører at ikke alle trenger opplæring i kartleggingsverktøyet, og at ikke alle trenger å forholde seg til vurderingene. Der de som kartlegger mangler informasjon om brukere, intervjuer de andre ansatte som har hatt kontakt med disse.

Avgrensning

Hovland anbefaler kommuner å ha fokus på gode avgrensninger når de skal kartlegge psykisk helse gjennom BrukerPlan. Hun sier at det for dem var et bevisst valg at bare Mestringsenheten kartla på psykisk helse, i hvert fall i det første kartleggingsåret.

-NAV møter så mange ulike vansker, mennesker som ikke tar kontakt primært grunnet psykiske vansker. Hvis en da skulle kartlegge alle nivåer av psykiske lidelser, hvordan skulle en håndtere dette? Hvordan skulle en for eksempel skille livspåkjenninger fra depresjon? spør hun seg.

Hvorvidt de velger at flere tjenester kartlegger psykisk helse til neste år er usikkert. Internt i kommunen drøfter de nå både dette, og hvorvidt de skal kartlegge brukere ned til 16 år i 2016.

Hjelp i politiske prosesser

Hovland trekker frem at BrukerPlan er et verktøy de opplever svært nyttig, i kombinasjon med annen informasjon om hvordan brukerne har det. De anvender funnene blant annet som faktagrunnlag i søknader til tilskuddsmidler, til å påvirke og belyse politiske prosesser i kommunen, samt i plan- og utviklingsarbeid.

De presenterer også funnene fra BrukerPlan for politikerne, sammen med informasjon om hvilke innsatser som er satt inn, eller bør settes inn, på ulike områder.

-Brukerplan gir også bilder av at mye er bra, påpeker Hovland.

Nyttige vink

Hun sier at det gir motivasjon at mange scorer på grønt – som tilsier at brukerne lever relativt godt med sine utfordringer, og klarer seg i hverdagen - og at de over tid kan se at situasjonen blir forbedret på flere områder.

-Det gir bekreftelser på at målrettet innsats virker. BrukerPlan gir et nyttig oversiktsbilde, og gir oss et vink, men kommer ofte sammen med andre vink om hva som er utfordringer. Til sammen gir dette et godt grunnlag for tjenesteutvikling, sier rådgiveren.

Nyttig i individrettet arbeid

Ifølge Hovland har BrukerPlan også gevinster på individnivå. De ansatte som har brukere som skal kartlegges, gjennomgår disse i hodene sine, og får derigjennom ofte en utvidet forståelse for brukernes situasjon.

-Mange får en type erkjennelse som kan være nyttig i det individrettede arbeidet. En kan for eksempel bli bevisst på at en bruker har alvorlig problematikk, men ikke har en individuell plan. Dermed gjør man kanskje en ekstra innsats for å tilby dette, konkluderer Katharina Hovland i Sandnes kommune.