Tallene lyser mot oss. 92 000 barn i Norge lever under fattigdomsgrensen. Rundt hvert barn står det flere personer. Det betyr at fattigdommen rammer flere hundre tusen mennesker i dette lille landet.

Går sultne til sengs

Tallene berører oss ikke på samme vis som menneskene bak dem. På denne måten unngår vi å måtte ta inn over oss enkeltmenneskene, de livene de lever og de livshistoriene som skapes mens tiden går.

Verdens beste land å bo i, med en rikdom som skulle kunne bidra til at fattigdommen bare var fortellinger om dager som for lengst er forbi. Men slik er det ikke. Vi står midt i de dagene her i Norge hvor barn går sultne til sengs fordi matpakken til neste dag må prioriteres, slik at det ikke er synlig for skolen at her står det dårlig til.

Forbrukersamfunnets kjøpepress

Det er barn som hver dag i dette landet ikke kan delta på aktiviteter på skole og i fritid. Det er barn som ikke går i bursdagsselskaper fordi foreldrene ikke har råd til å kjøpe bursdagsgave. Etter hvert blir ikke disse barna invitert til bursdagsselskaper, og de inviterer heller ikke fordi familiene ikke har penger til feiringene. Forbrukersamfunnets kjøpepress, og kravene til hva vellykkethet er, setter flere og flere utenfor. Både voksne og barn.

Har lite å konkurrere med

Barnas oppvekst og dannelse er sårbare perioder i menneskets liv. Vi vil gjerne være lik de andre, og vi vil helst ikke skille oss ut. I hvert fall ikke på en måte som stempler og stigmatiserer oss, og setter oss utenfor samfunnets gode selskap. Alle vi mennesker har behov for anerkjennelse og det å bli akseptert. Vi vil bli sett på som en av gjengen, og gjerne vil vi bli sett opp til som venn og venninne! Vi vil stå oppreist med rake rygger og være stolt av oss selv og det vi kommer fra. Men den som erfarer fattigdom og som har lite å konkurrere med, har kanskje også lite å få anerkjennelse for. Hvem vil anerkjenne fattigdommen som en positiv tilstand som har status? Sånn er det ikke!

Det er alt for mange barn som alt for tidlig opplever at de ikke anerkjennes. Alle de barna som opplever hverdager og høytider som går i ett fordi de aldri har råd til noe ekstra. Pengene strekker i beste fall bare til for å dekke de aller mest nødvendige behov. Mange barn i dag har aldri vært på ferie. Det kan være utfordrende nok, når mange av medelevene har vært på reiser til eksotiske steder.

Sår som aldri gror

Alle disse historiene om barn som lever i fattigdom i Norge i dag er historier om enkeltpersoner som skal håndtere dette i sitt hverdagsliv. Hver dag skal de påminnes sin eksistens innenfor de rammer som setter begrensinger for deres livsutfoldelse. Kjenne på utryggheten og redselen for å måtte konfronteres med sin situasjon når det er snakk om skoleturer, idrettsutstyr og alt det som hører med og som koster penger.

Det skapes sår som aldri gror, og som kommer til å få betydning for mange i deres voksenliv. Hva slags betydning og på hvilken måte vil være individuelt betinget, men for mange vil skammen være det sentrale. Skammens ansikt som gjør oss mindreverdige, setter oss utenfor og stempler og stigmatiserer oss. Dette blir for mange sider av voksenlivet de senere skal kjempe mot, og denne utilstrekkeligheten skal bli en del av det livet de skal leve. Fenomener skapt av samfunnsmessige forhold som rammer enkeltmennesket så brutalt.

En samfunnsutfordring

Fattigdommens kår bidrar til å utfordre den sunne og gode psykiske helsen. Derfor er fattigdommen i et samfunn ikke et individuelt problem, men en samfunnsutfordring. Å avskaffe fattigdommen er å fjerne forhold som bidrar til dårlig psykisk helse, og dermed en generelt dårlig helsetilstand.