AKERSHUS: – Det er ingen ønskedrøm å få behandling i spesialisthelsetjenesten hvis du kan få like god hjelp og behandling lokalt der du bor.
Morten Grøvli er avdelingssjef ved BUP ved AHUS som samhandler med 24 bydeler og kommuner. Han mener flere burde få hjelp i kommunale tjenester, og utdyper:
– Behandling i spesialisthelsetjenesten blir mer omfattende, og reisevei gjør det mer komplisert. For barna det gjelder, kan både tidligere hjelp og enklere hjelp bety redusert psykisk sykelighet i voksen alder.
Tidligere og raskere hjelp i kommunen er altså på mange måter å foretrekke fremfor sykehusbehandling. Færre henvisninger vil også gi spesialisthelsetjenesten økt kapasitet til å hjelpe barn og unge som har behov for deres tjenester.
Grøvli mener de ser en tendens i hvilke kommuner som har færre henvisninger til BUP.
– De kommunene som henviser sjeldnere til oss, har et større og mer mangfoldig psykisk helsetilbud, sier Grøvli.
Han ser også kvalitative forskjeller.
– Noen av kommunene har, slik vi i BUP oppfatter det, bedre tjenester enn andre. Det er forskjeller i kompetanse, antall ansatte, lokal samordning og dermed også arbeidsbelastning. Disse forholdene spiller inn på tilbudet befolkningen får, mener Grøvli. Han mener psykologene er en viktig bidragsyter til et mer kompetent og mangfoldig psykisk helsetilbud i kommunene.
– Flere psykologer i kommunene vil samtidig legge til rette for samhandling mellom 1. og 2. linje. Det vil bidra til at vi kan jobbe skulder ved skulder med kommunene, sier Morten Grøvli.
– I noen tilfeller ser vi at det ikke er riktig å gi behandling hos oss, men i stedet et behov for at en psykolog i kommunen følger opp, påpeker han.
Skulder-ved-skulder-prinsippet kan også innebære at BUP sender ut en fagperson to–tre ganger i uka til en videregående skole.
– Dette har vi gjort på flere videregående skoler i Oslo. Da stiller kommunen med en tilsvarende ressurs. Det trenger ikke å være psykolog, men kan også være andre fagpersoner, sier Grøvli.
Slik kan spesialisthelsetjenesten bistå i det forebyggende arbeidet og sammen med de kommunale tjenestene være mer oppmerksom på sårbare grupper.
– Psykologer ansatt hos oss jobber sammen med helsesøster og kanskje en psykolog fra den aktuelle kommunen eller en annen kommune. Sammen med PPT-tjenesten har vi noen steder en felles åpen dør, forteller Grøvli.
– Vi går ikke inn og jobber kommunalt alene, det er en forutsetning at kommunen også satser, understreker han.
Når kommunene ansetter psykologer, kan befolkningen samtidig komme til å få mer utbytte av spesialisthelsetjenesten.
Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
