Friluftsliv og naturkontakt som et alternativ til tradisjonell behandling er undervurdert som middel for å redusere sykefraværet. Norges befolkning har god helse i et globalt perspektiv.

Vi har i stor grad lyktes med å helbrede og forebygge mange helseproblemer, og vi lever stadig lengre og bedre ifølge st.meld. 19 (2014-2015). Allikevel er vi et av landene i verden med høyest sykefravær, og Nord-Trøndelag har det tredje høyeste sykefraværet i landet med seks prosent.

Mange har både fysiske og psykiske lidelser

Samtidig ser vi en økende trend i befolkningens sykefravær grunnet psykiske plager, hovedsakelig depresjon og angst. I tillegg har omtrent halvparten av langtidssyke sammensatte lidelser. Dette innebærer oftest både psykiske -og fysiske lidelser.

Normalt jobber kroppen og hodet sammen som et velfungerende maskineri. Hvis hodet (psykisk helse) svikter, vil dette ofte svekke kroppen (fysisk helse) – og motsatt hvis kroppen svikter vil dette også påvirke hodet. En stor del av dette kan relateres til stress, til tross for at Norge er i toppen i alle levekårsundersøkelser. Dette er betenkelig, og skaper refleksjoner rundt hvordan vi lever våre liv.

Mentalt overskudd og energi

Mange med sammensatte lidelser og langtidssykdom kan få symptomer på utbrenthet. Dette innebærer at koblingen mellom kropp og hode er brutt i en periode og oppfatningen av kroppen endres. Hos disse kan naturen bidra til legende prosesser, samt gi mentalt overskudd og energi.

Regjeringen vil likestille psykisk helse med fysisk helse som et ledd i folkehelsearbeidet. Dette gjøres blant annet ved å vektlegge forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Det er dokumentert at samspill med naturen kan bidra til alle disse faktorer, noe som understøtter å bruke naturen som terapi!

Samspill mellom hode og kropp

Nordmenn har sterke friluftslivstradisjoner og etnologen Nedrelid har beskrevet friluftsliv som norsk identitet. St.mld. 18 peker på at det ligger store helsemessige gevinster gjennom friluftsliv, både isolert gjennom den unike naturopplevelsen, og i fysisk aktivitet. Friluftslivets verdier blir ifølge professor Arne Næss til i samspillet mellom hodet og kropp.

Regjeringen oppfordrer sykehus, frisklivssentraler og andre institusjoner til å bruke natur og friluftsliv i behandlinga som helsefremmende og forebyggende tiltak. Forskning viser til at kontakt med natur reduserer stress, samt har positive effekter for å få syke mennesker raskere friske.

Naturen kan sette i gang kreative prosesser som igjen er viktige for rehabiliteringsprosessen. Behandlingsmetoden Wilderness Therapy har vist positive effekter internasjonalt, og Norge har utviklet egne program som Friluftsterapi og Villmarksterapi. Sørlandet Sykehus er i gang med større studier innenfor feltet, med foreløpig gode resultater.

En stabil base

Mennesker med sammensatte lidelser sliter ofte med menneskelige relasjoner. Livet er kaotisk, smertene kan være sterke og de har nok med å ta vare på seg selv. Naturen er som kontrast enkel, umiddelbar og forståelig. Refleksjon og tanker får strømme på under en skogsvandring. Naturen er full av uttrykk, men mener allikevel ingenting om oss. Naturen stiller ikke krav, og kan være en stabil base i et ellers kaotisk liv. Den gir ifølge Kaplan en type stimuli som krever liten mental anstrengelse, men som er rekreerende. Dette handler både om forenlighet mellom miljø og person, opplevelsen av å komme seg bort, fascinasjon og opplevelsen av sammenheng og totalitet.

Naturopplevelsene er komplekse. Fysisk aktivitet i natur øker O2-opptaket, men samtidig blir det å være i natur ofte noe større og dypere enn selve treningsopplevelsen. Det kan være opplevelsen av mestring, stillhet, frihet, glede og det å virkelig kjenne variasjonene i naturkreftene. Å takle de sterke kreftene i natur kan gi en følelse av mestring, som igjen er viktig for å bygge selvtillit og skape positive fremtidstanker.

Viktig for å bygge helse

Det er dokumentert at støy har en negativ helsemessig påvirkning. Det kan øke stressnivået, gi konsentrasjonsvansker, sammensatte lidelser og utbrenthet. Miljøverndepartementet viser til at i vår naturlivstradisjon blir stillheten forstått som naturens måte å være på. Slik kan vi bruke naturen i behandling for å oppleve total stillhet, samt gi rom for refleksjon. Men stillheten i naturen er ikke bare fravær av støy- den kan også gi oss plass til å finne innvendig ro og perspektiv i oss selv. Dette kan være viktig for å bygge helse ved å reflektere rundt kropp og hode, og hvordan disse (ikke) henger sammen ved f.eks. utbrenthet.

Her kan sammenhenger overføres fra opplevelser i natur til våre indre opplevelser. Videre kan trær og planter gi god respons ved at de vokser og blomstrer, noe som kan bidra til følelsen av mestring. Forskning viser at mennesker som bor nær grøntarealer har høyere livskvalitet enn mennesker som ikke gjør det.

Det kan i lys av den negative sykefraværsutviklingen være på tide ta i bruk nye virkemidler for å redusere sammensatte lidelser og langtidssykdom- samt å få folk raskere tilbake i jobb.

Bruk av natur er som kjent gratis i Norge,og det er  en ressurs vi har rikelig av. Dermed burde den være enkel og effektiv å ta i bruk her til helsetiltak.