Berit Dahle har siden 2004 vært enhetsleder for Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg Kommune. Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier og familieterapeut. I tillegg har hun ulike videre/etterutdanninger som Organisasjon og ledelse, Folkehelse, Dual, og sist Helse og omsorg i plan. Hun har jobbet innen fagfeltet psykiatri og psykisk helse siden i 1987, både innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Enheten hun i dag leder består av rundt 100 årsverk, fordelt på fire team. Det er cirka 2 000 personer som mottar rus og psykiske helsetjenester fra enheten i løpet av et år. Målgruppen for tjenestene er barn- unge- voksne og eldre.

– Tjenestene har vært og er i en vesentlig utvikling, det har vært en stor kompetansevekst innen fagfeltet. Kommunehelsetjenesten har fått et større behandlingsansvar overfor pasientgruppen. Det er godt å se at pasient/bruker-stemmen er mer inkludert i behandling. Likeså er det flott at pårørende blir sett som ressurs, samtidig som vi også ser etter hva pårørende har av behov. For 20 år siden var det lite fokus på barn som pårørende, i dag har barna en sterkere posisjon.

Som eksempel på at det i dag er et større fokus på barn innen rus- og psykisk-helse-feltet, løfter hun fram sin egen enhet i Sarpsborg kommune som har hatt et særskilt fokus på barn de siste årene.

– Enheten har hatt som satsningsområde å redusere og hindre generasjonsoverføring av rus og psykiske lidelser siden 2013. Da begynte vi en systematisk utvikling av SarpsborgModellen, som er en modell for samtidig forebygging og behandling. Målgruppen er gravide eller spedbarnsmødre med rus eller psykiske lidelser, sier Dahle.

– Fortsatt er det et holdningsarbeid å gjøre i forhold til de som har rusutfordringer og/eller psykiske vansker. Det fremdeles en vei å gå i forhold til å skape større åpenhet om psykisk helse. Sett i relasjon til at psykiske helseplager øker i omfang, kan man anta at det også vil bli kapasitetsutforinger i tjenestene i årene som kommer.

– Det å være en del av et fagmiljø som er i konstant utvikling er en sterk motiverende kraft. Det oppleves viktig å få lov til å være med på å rette fokus både på kvalitet og kapasitet, og det å være leder for Kompetansesenter rus og psykisk helse føles meningsfylt. Jeg har vært med på en flott reise gjennom 14 år, med etablering og utvikling av kommunens rus- og psykisk helsetjenester. I tillegg til å gi tjenester til brukere/pasienter gir også enheten veiledning og undervisning til andre enheter i kommunen innenfor fagfeltet rus og psykisk helse- derav navnet kompetansesenter. Det å få mulighet til å være med på finne nye løsninger, og arbeide innovativt er spennende.

Hva skulle du ønske ble gjort på feltet de neste fem årene?

– I de neste fem årene håper jeg at rus og psykisk helse ble prioritert som et satsningsområde og blir likestilt med somatiske helseplager. Da må det fortsatt jobbes med åpenhet og synliggjøring av denne type helseproblematikk. I både kommune- og spesialisthelsetjenesten er det mange som retter fokus mot somatikken, og taler dennes sak, mens det er færre som taler rus- og psykisk helsefeltet sin sak. Jeg tenker at det gjelder både i ressursfordeling, tidsbruk og media. Jeg ser fortsatt at psykiske helseplager ikke har samme «status» som somatikk. Det er behov for at psykisk-helse-feltet vrir sykdomsfokuset over på heller å prioritere helsefremmende tiltak.

– I tillegg tenker jeg at det er riktig og bra at rus og psykisk helsetjeneste er samorganisert, men jeg ønsker meg enda mer forente tjenester, her er det fortsatt et potensiale. Utvikling av samarbeidet med NAV er også viktig slik at flere pasienter/ brukere kan være i jobb og ulike aktiviteter.

– Jeg ser også betydningen av tidlig innsats og forebygging på alle nivåer. Det blir ofte referert til viktigheten av tidlig innsats, men det sies for lite om hva som forebygger og hva som er virksomt. Jeg ønsker meg flere konkrete tiltak.

Hvorfor er det viktig å lytte til brukerne?

– Det er bruker/pasient som kjenner sin egen situasjon og helse best og derfor bør de selvfølgelig lyttes til. Det er han eller hun som selv vet hva som fungerer.

Hva er den største feilen med måten samfunnet håndterer psykiske helseproblemer på i dag?

– Det er for lite kunnskap og fokus på barns psykiske helse- og hvilke konsekvenser det de opplever i barndommen kan få for voksenlivet. Det er behov for at vi tar på oss barns «briller» i de kontekster barn er en del av, som familien, barnehagen og skolen. Vi må flytte en del av fokus bort fra individet og i tillegg ha familiefokus og systemfokus.

Hva mener du NAPHA kan gjøre i forhold til å styrke psykisk helsearbeid?

– Det er viktig at NAPHA løfter frem de gode eksemplene og bringer ny kunnskap ut til kommunene. NAPHA er en viktig ressurs for oss som jobber med psykisk helsearbeid, sier Berit Dahle.