På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utviklet Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).
Registeret inneholder informasjon som skal brukes til planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester, og flere andre oppgaver som vil bidra til å styrke pasientenes helsetjeneste.
Dette er en viktig milepæl i arbeidet med å gjøre tjenesteutvikling enda mer kunnskapsbasert. Data- og informasjonsgrunnlaget som utspillet seg fra KPR vil gjøre prioriteringer og beslutninger i design av fremtidens kommunale helsetjenester enda mer treffsikkert.
KPR skal, ved å samle inn og gjøre tilgjengelig oppdaterte og kvalitetssikrede data fra kommunale helse- og omsorgstjenester og andre relevante kilder, gi grunnlag for blant annet:
KPR er hjemlet i egen Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister, hvor det blant annet vises til at innsamling og annen behandling av helseopplysninger i KPR foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og er til individets og samfunnets beste.
KPR er et lovbestemt register, der opplysninger om den enkeltes kontakt med kommunal helse- og omsorgstjeneste kan behandles uten ens samtykke. I denne sammenheng kan man likevel reservere seg mot at helseopplysninger om seg selv utleveres fra KPR sammen med fødselsnummer, eller mot utlevering av helseopplysninger til enkelte formål.
KPR kan kun utlevere personidentifiserbare opplysninger dersom helseregisterloven tillater dette. Helseopplysninger kan altså ikke gjøres tilgjengelig for eksempelvis forsikringsselskaper, påtalemyndigheter eller arbeidsgivere.
Det stiller stadig strenger krav til personvern i helse- og omsorgstjenester. Reservasjonsretten styrker den enkelte bruker- og pasients råderett over informasjon om seg selv. KPR er tydelig rundt sine formål med registeret, som igjen gjør bruken av personopplysninger oversiktlig og forutsigbar for den enkelte.
Når EUs nye personvernforordning (GDPR) trer i kraft 25.mai 2018, vil disse rettighetene over data om seg selv bli enda tydeligere.
For å sikre et best mulig og faglig forsvarlig tjenestetilbud, er det behov for kunnskap om aktiviteten og kvaliteten i det kommunale psykisk helsearbeidet. Hvis mange reserverer seg, er det en logisk konsekvens at kunnskapsgrunnlaget blir svakere.
I KPR vil det finnes data fra mange behandlere i primærhelsetjenesten, det være seg fastlege, legevakt, fysioterapeut, tannlege, tannpleier, kiropraktor, helsestasjon, logoped m.fl. For hver kontakt en pasient har med en av de nevnte behandlergruppene har KPR informasjon om blant annet:
Utover dette skal KPR bidra til samhandling med spesialisthelsetjenesten og bidra med data til bruk av, og i sammenstilling med, andre helseregistre. Dette er også hjemlet i helseregisterloven, hvor databehandlingsansvarlige blant annet skal føre oversikt over tilgjengeliggjøring av helseopplysninger fra registeret.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
