Etter en glovarm sommer, der både hode og kropp har hatt fullstendig «ferie», kjente jeg meg plutselig helt utafor da august kom.

Vimser og roter

Deilig har det vært, men du verden hva lediggang gjør med psyken når man skal begynne å fungere igjen. Da jeg tok fram pc-en for å skrive denne bloggen hadde jeg nærmest glemt hvordan jeg skulle bruke den. Begynte å sveipe over skjermen….mobilen har avslørende nok ikke hatt ferie.

Jeg har liksom ikke hatt kontroll på noe og vimser og roter, mens hodet febrilsk forsøker å holde fokus på det som skal skje de kommende månedene. Det går i grunnen ganske dårlig. Redsel for hvordan denne høsten skal bli gjør det ikke bedre. Å skulle være sin egen sjef og få alt til å gå rundt er ikke like enkelt. Jeg kjenner at psyken min begynner å lide litt under dette. Her for et par uker siden satt jeg bare og gråt av fortvilelse. Tenk hvis jeg blir syk igjen? Hva om jeg ikke klarer å skaffe jobb og penger? Tenk om alt nå går ad undas?

Ny hverdag

Ludvig, min kjære sønn, skal flytte hjemmefra, og det gjorde ikke akkurat dagene lettere. Jeg gruer meg Etter 21 år som mamma på daglig basis kommer jeg ikke til å se ham så ofte. Han skal til Stavanger for å studere. Hans voksenliv starter nå, og for meg en ny alenetilværelse. Hverdagen kommer plutselig til å bli helt annerledes. Jeg trengs ikke på samme måte lenger, og jeg tror mange foreldre kan kjenne seg igjen i den tomheten som fyller en når barna blir store og flytter ut.

Alt dette kunne fort sendt meg ned i kjelleren, men jeg har nå fått enda flere verktøy for å håndtere sårbarheten min. Det er en fordel ved å bli eldre, man lærer og kommer stadig videre i egen utvikling.

Terapi å bli sliten

Å meditere, sove, holde seg unna alkohol og bruke kroppen er ting som hjelper når tanker og følelser begynner å rote seg til litt. Når du våkner tidlig om morgenen og har en følelse av at nervene ligger utenpå kroppen, at bekymringene melder sin ankomst nærmest før du har fått opp øynene.

Den nye måten å håndtere det vanskelige på nå er rydding! De siste dagene har jeg vært helt nødt til å rydde. Ludvig sine klær og ting har måttet ordnes, vaskes og pakkes. Vi har hatt mer kontakt og tid sammen nå enn på lang tid. Sammen har vi gått gjennom rommet hans, badet og stua for å finne ut hva han trenger å ha med seg.

Gjennom dette har jeg måttet rydde skap og hyller. Etter hvert som svarte søppelsekker har blitt fylt, kastet og pakket, har jeg blitt klarere i hodet. Jeg har vært tvunget til å konsentrere meg, holde fokus og bli sliten.

Å bli sliten har jeg funnet ut at er god terapi. Når man har holdt på med vask og rydding i flere timer, kjenner man det i både muskler og ledd, og det gjør at jeg ikke har kunnet bruke så mye tid på tanker som går i ring. De har bare ikke kommet rett og slett.

Kreativitet og fokus kommer tilbake

Jeg har virkelig fått føle at det er sant som man sier: Rydder du i skapene dine, så rydder du i hodet samtidig.

Jeg har også merket at når jeg først er i gang med denne type jobbing, kommer også kreativiteten og fokuset på andre ting tilbake. Plutselig blir alt mye klarere: hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal gjøre det. Jeg strukturerer hva jeg skal gjøre for at høsten skal fylles opp med mer jobb og økonomien bedres. I motsetning til tidligere lar jeg ikke panikken ta overhånd. Jeg skriver ned, tar telefoner og stoler på at ting ordner seg. Dette er en ny opplevelse, og jeg føler meg ganske sikker på at til tross for litt «startvansker» på høsten som begynner å komme, så vil den bli fin.