Mette Garvoll er prosjekteier for Pakkeforløp for psykisk helse og rus, som ble lansert av Helsedirektoratet 12. september. De tre første forløpene trer i kraft 1. januar, 2019. Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene er et hovedpoeng.

– Både kommune- og spesialisthelsetjeneste har et ansvar før under og etter forløpet, sier Mette Garvoll, avdelingsdirektør, Avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet.

På napha.no skrev Merete Hanch-Hansen fra Velferdsetaten i Oslo kommunen om at kommunene må delta i implementeringen av pakkeforløp.

Hva mener Helsedirektoratet om hvordan kommunene skal gripe det an?

Kontaktpersoner og informasjon på nettsider

– Nå er det viktig at kommunene setter seg godt inn i pakkeforløpene og gir informasjon til både ansatte og befolkningen. Kommunens nettsider bør ha informasjon om pakkeforløp og hvem man kan kontakte, sier Garvoll.

På Helsedirektoratet.no og på Helsenorge.no er det lagt ut informasjon om pakkeforløpene på som kommunenes nettsider kan lenke videre til.

Utløser pakkeforløpene

Kommunenes vesentlige rolle er en av de store forskjellene mellom pakkeforløp for psykisk helse og rus og pakkeforløp for kreftbehandling, som ofte blir brukt som referanse og til sammenligning når det er snakk om pakkeforløp.

– Det er de kommunale tjenestene som utløser pakkeforløpene. Dette skjer ved at fastlege eller andre instanser henviser. Vi er helt avhengig av kompetansen og tjenestene som kommunene tilbyr om vi skal lykkes med det helhetlige behandlingstilbudet, ser Garvoll.

Folkehelse og somatisk helse

Pakkeforløpene skal sørge for helhetlig vurdering av pasientenes helse. Dette inkluderer også somatisk helse. Garvoll viser til Folkehelserapporten (Folkehelseinstituttet, 2018), som har pekt på at personer med alvorlige psykiske helseutfordringer kommer dårligere ut i levekårsundersøkelser. De har gjennomsnittlig kortere levealder og ofte somatiske helseplager som ikke blir behandlet.  

– Fastlege, de kommunale psykisk helse- og rustjenestene og spesialisthelsetjenestene må samarbeide om å integrere somatisk helse i utredning, behandling og oppfølging, sier Garvoll.

De kommunale tjenestene blir helt sentrale i det langsiktige arbeidet med forebygging og endring av levevaner, og eksempelvis frisklivssentralene kan ha en viktig rolle.

Forløpskoordinering

Kommunene skal sørge for koordinering av pakkeforløp, men hvem som skal gjøre det, er opp til den enkelte kommune.

– Dette ligger i kommunens autonomi. Når det gjelder pakkeforløp for kreft, ser vi at det er ulikt, det kan være en eller flere koordinatorer. Det viktige er at den enkelte pasients individuelle behov skal bli ivaretatt og tjenestene koordinert. Det kan strekke seg ut over helse, og inkludere bolig og arbeid, sier Garvoll.

Skeptisk?

Garvoll var selv litt skeptisk da hun første gang hørte om pakkeforløp for psykisk helse og rus.

– Men, da jeg så hvordan innholdet kunne bidra til både mer systematisk brukermedvirkning og samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, ble jeg engasjert, sier hun.

Forenlig med recovery

Flere i fagfeltet er usikre på om pakkeforløp er forenlig med recoveryorientert praksis? 

– Jeg mener dette ikke er noe som står i strid med hverandre. Det er pasientens behov som skal være førende, og da er det viktig at pasienten er med å lage en behandlingsplan og tar eierskap til hva som er viktig for han eller henne. Jeg synes dette er helt forenlig med recoverytenkningen, svarer Garvoll.

– Med pakkeforløp blir behandling i langt større grad enn tidligere satt i system. Fra brukerperspektivet ble det så godt sagt på lanseringskonferansen 12. september – Pasienten ER ikke en pakke, men får en pakke, avslutter Mette Garvoll.