– Vi begynte som prosjekt i 2007, med finansiering også fra Helsedirektoratet. Nå har tilbudet vært i fast drift i over seks år, og den nylig gjennomførte brukerundersøkelsen viser at 76 prosent av ungdommene som har brukt tilbudet, er helt enig i at kontakten med K46 har bidratt til at de ruser seg mindre, forteller avdelingsleder Lisbeth Skibenes.

K46 inkluderer to ulike tjenestetilbud. Et dag- og kveldstilbud for unge i alderen 16–25 år med rusproblemer og/eller dopingproblemer (anabole steroider) samt et behandlingsforberedende døgntilbud for unge i alderen 18–25 år.

I K46 sine tjenestetilbud inngår i hovedsak individuelle samtaler, familiesamtaler og foreldregrupper. K46 er organisert under avdeling for oppvekst og utdanning og skal spesielt ha kompetanse innen endringsarbeid, rusmidler/rusproblematikk, psykiske helse, anabole androgene steroider, pårørende og miljøterapi.

Slipper å ta seg fri

Skibenes sier de får svært gode tilbakemeldinger på at tilbudet er tilgengelig også på kveldstid. Unge og foreldre setter pris på at de kan benytte seg av tilbudet uten å trenge å ta fri fra skole eller jobb.

– For K46 handler lav terskel om god tilgjengelighet og rask hjelp. Mange blir sjokkerte når vi sier de kan komme til samtale allerede neste dag, og enda mer overrasket når de kan få denne på ettermiddag eller kveld. Jeg mener at skal en virkelig kalle noe lav terskel, bør vi ta dette med åpningstider på alvor, påpeker hun

– Samtaler med hele familien

Hun forteller at de hele tiden har vært opptatt av å se hele familien, og at det ofte er foreldre som tar kontakt med tjenesten først. I tillegg til individuelle samtaler og gruppe for foreldre er familiesamtaler en sentral del av tilbudet.

– Når en skal ta tak i rusproblemer hos unge, krever det samtaler med hele familien.

Råd og veiledning av foreldre kan starte allerede i første telefonsamtale.

– Mange foreldre er bekymret for at de ikke skal få med seg den unge til samtale, men i de aller fleste tilfellene blir den unge med. I neste omgang ser vi at de unge i 90 prosent av tilfellene selv ønsker videre oppfølging.

En av suksessfaktorene

K46 har også tilbud om individuelle samtaler både til de unge og til deres foreldre. Den sterke involveringen av pårørende ser hun som en av suksessfaktorene i tilbudet.

– Når en mor eller far finner brukerutstyr på rommet til sin sønn eller datter, er det en krise for familien. Mange foreldre har da behov for noen å snakke med, både for råd på veien videre og for å kunne dele noe av hvordan dette oppleves for dem selv.

Hun viser til et av sitatene gitt av en pårørende gjennom den siste brukerundersøkelsen ved K46:

På K46 har jeg følt at dere anerkjenner viktigheten av de pårørende. Det er godt å kunne stille spørsmål, og få et godt og utfyllende svar, selv om svaret ikke alltid er det jeg ønsker og enkelt å forholde seg til. Det har gjort meg tryggere i min rolle. Hjelpeapparatet er ikke alltid så godt å forholde seg til, og har mange begrensninger, men dere kjenner til det og vet hvordan det kan brukes på best mulig måte, det er godt.

Samarbeid om tidlig intervensjon

K46 samarbeider tett med andre kommunale tjenester. Skibenes trekker særlig frem barnevern, politi, uteseksjonen og Helsestasjon for ungdom.

– Helsestasjon for ungdom kjenner tilbudet vårt godt. Det kan for eksempel være en ungdom de har hatt inne til samtale, og som de ser har begynnende rusutfordringer. Da tar de med seg ungdommen til oss for en samtale, gjerne samme dag. Vi ser at deres fleksibilitet er viktig for å nå de unge tidlig, før rusutfordringene blir mer omfattende.

– Det er også viktig at ansatte som jobber med ungdom, har kompetanse på rus. For flere unge kan det kanskje være lettere å snakke om angst og depresjoner, men de er mindre åpne om bruk av rusmidler. Da er det viktig at rus også blir en del av samtalene med de unge, fortsetter hun.

K46 bistår i tillegg med kompetanseheving på rus, noe Skibenes trekker frem som viktig både for å oppdage begynnende rusutfordringer hos de unge og for å bidra til nødvendig oppfølging.

Interkommunalt samarbeid

Allerede fra 2010 valgte Stavanger kommune å inngå som vertskommune i et interkommunalt samarbeid med Sola og Randaberg.

– Vi har nesten hele tiden vært et interkommunalt tilbud. Vi så at et så spesialisert og bredt tilbud som vårt ikke var noe de mindre kommunene ville ha mulighet til å tilby sine innbyggere, så da inviterte vi dem til å være med. Dette har vi opplevd som utelukkende positivt, avslutter Skibenes.

PÅRØRENDE VIKTIGE: Avdelingsleder Lisbeth Skibenes mener det sterke familie- og pårørendefokuset er en av suksessfaktorene i tilbudet. FOTO: Kristin Trane/napha.no