Unge som rapporterer høyt nivå av depressive symptomer er ifølge Ungdata-undersøkelsen økende, og studentenes Helse- og trivselsundersøkelse viser at det de senere år har vært en betydelig økning i andelen studenter som rapporterer om psykiske plager.

Dette er noen av årsakene til at regjeringen nå har kommet med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Skal ha innflytelse på utviklingen av tjenester

I den nye opptrappingsplanen påpekes det at det i mange kommuner er behov for å bygge ut tilbudet til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Det vises også til at barn og unge formidler at de opplever tjenestene som fragmenterte, at tjenestene ikke snakker sammen og ikke koordinerer seg godt nok.

Videre understrekes det at barn og unge skal høres. De skal være med å sette mål i samarbeid med tjenestene og ha innflytelse på utviklingen av tjenestene.

Den nye kommuneloven styrker de unges medvirkning

Barn og unges medvirkning bør være en del av fundamentet for all tjenesteutvikling til målgruppen, heter det videre. Og det vises blant annet til den nye kommuneloven, som styrker de unges medvirkning via bestemmelser om at kommuner skal ha ungdomsråd eller andre lignende organer for medvirkning.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for at samvalgs- og medvirkningsverktøy i større grad utvikles og tas i bruk i ulike sektorer.
• Legge til rette for at bruker og pårørendeorganisasjoner bedre kan ivareta og videreutvikle sitt medvirkningsarbeid.

Behov for flere lavterskeltilbud

Viktigheten av å videreutvikle gode lavterskeltilbud til barn og unge med psykiske utfordringer trekkes også frem i planen. Regjeringen vil stimulere til utbredelse av gode lavterskeltilbud. Som en del av slike tilbud nevnes internettassisterte tilbud, veiledning og helsetjenester.

Rask psykisk helsehjelp nevnes som et eksempel på tilbud til unge mellom 16-25 år, mens Ung Arena og Frisklivsentraler er andre eksempler.

Dette kjennetegner kommuner som lykkes

Samhandling trekkes også frem som sentralt, og samhandlingsprosjektet Barn og unges helseteneste skisseres som et godt eksempel på hvordan kommuner og spesialisthelsetjenester kan samarbeide.

Gode rutiner for samhandling og koordinering av tilbudene på tvers av sektorer og forvaltningsnivå nevnes som en av flere faktorer som er felles for kommuner som lykkes med å gi barn og unge et godt tilbud. De andre suksessfaktorene som nevnes er:

• Kommuner som tar utgangspunkt i barn, unge og foresattes egne behov
• Kommuner som legger inn innsatsen tidlig
• Kommuner er kjent med hverandres ansvarsområder og tilbud

Å bruke psykologene på en best mulig måte

I planen vises det til at det fra 2020 blir krav om psykologkompetanse i alle kommuner. Planen setter fokus på hvordan en kan bruke psykologene på en best mulig måte.

• Les mer om hvordan en kan benytte psykologkompetansen i kommunen i NAPHA-publikasjonen Psykolog i kommunen - en medspiller 

Regjeringen vil vurdere om krav til psykologkompetanse skal forankres i folkehelseloven. Dette for å gi kommunene større frihet til å bruke psykologene inn i befolkningsrettet og forebyggende arbeid.

Øvingsportal gir hjelp til å snakke med barn

Helsepersonells plikt til å ivareta barn som er pårørende sitt behov for informasjon og nødvendig oppfølging fremheves videre, og det understrekes at også barn som pårørende er viktige i de nye pakkeforløpene.

• Opplæringsprogrammet SNAKKE er en av satsingene som trekkes frem, og hvor blant annet RVTS skal bidra til at programmet tas i bruk i kommunene. Dette er en kunnskaps og øvingsportal hvor en kan få hjelp, tips og øve seg på å snakke med barn om vanskelige tema.

Verktøyet kan være nyttig både for fagfolk som jobber direkte med barn, og for ansatte i tjenester, der en kan møte barn som pårørende til foreldre med utfordringer.

Ny tverrsektoriell veileder kommer

Avslutningsvis nevnes at det skal det utarbeidet en ny tverrsektoriell veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge.

I dette arbeidet anbefaler de at en tar med seg de gode erfaringene fra arbeidet med veilederen Sammen om mestring. Den nye veilederen skal inkludere både arbeid med rusproblematikk, vold og overgrep.