Nyojah Rogers Ali Adam er driftsleder ved Universitetet i Oslo (UiO). I flere år ble han kalt ape, fikk apelyder slengt etter seg og tilnavnet «lederen for negerarbeid».

-Kjente sterk fortvilelse

-Den psykiske påkjenningen av år med diskriminering ble så stor at jeg kjente sterk fortvilelse, kraftig depresjon og fikk selvmordstanker, sier Adam.

Han gruet seg til å gå på jobb hver dag, men så tok han opp kampen.

-Jeg har fire barn, de skal ikke oppleve dette, ingen andre heller, sier han.

Konkluderte med lovbrudd

Adam fikk hjelp fra Akhenaton Oddvar de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), med å klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Høsten 2017 konkluderte LDO med at UiO brøt loven, da de som arbeidsgiver for Adam blant annet ikke fulgte paragraf 5, tredje ledd i diskrimineringsloven av 2005, som sier at «Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det skjer trakassering».

1 av 4 opplever rasisme

Folkehelsekonferansen, holdt i Oslo 15.-16. oktober, satte fokus på diskriminering som kilde til psykisk uhelse. Forskerne Arild Aambø og Anand Bhopal fra Folkehelseinstituttet (FHI) viste resultater fra en undersøkelse som ble publisert i 2019. Den omhandler sammenhengen mellom opplevd diskriminering og psykiske problemer hos innvandrere, samt beskyttende faktorer. Forskerne fra FHI brukte Statistisk sentralbyrås (SSB) tall fra 2016. SSB sammenlignet forekomsten av psykiske plager blant 4294 innvandrere i Norge.

Denne undersøkelsen viste at 1 av 4 hadde opplevd å bli forskjellsbehandlet på grunn av sin innvandrerbakgrunn det siste året. Dette gav tydelig utslag på den psykiske helsen. Blant de som ble diskriminert var forekomsten av psykiske plager målt ved HSCL-5 dobbelt så stor som blant de som ikke hadde opplevd diskriminering. Diskriminering rammet på tvers av sosioøkonomiske forhold.

Tilknytning til Norge og egen kultur

Rapporten hadde også til hensikt å finne frem til faktorer som kunne mildne effekten av opplevd diskriminering. Faktorer som ble undersøkt var språknivå, religiøs tilknytning, tilknytning til egen folkegruppe og tilknytning til Norge. Resultatene ble korrigert for ulike andre sosiale og demografiske faktorer.

Man fant da at blant de som hadde stor tillit til andre mennesker var effekten av diskriminering betydelig mindre. Også opplevelsen av tilhørighet var viktig. Blant dem som følte tilhørighet til Norge eller både Norge og hjemlandet, var effekten av diskriminering mindre. På den annen side så de som kun opplevde tilhørighet til hjemlandet ut til å være ekstra utsatt for å oppleve psykiske problemer som følge av diskriminering.

-Det å utvikle tillitsfulle relasjoner og skape tilknytning til bostedslandet, men også til egen kultur, vil derfor kunne være en god strategi for å redusere psykiske problemer blant innvandrere. Samtidig er det viktig at vi gjør hva vi kan for å komme rasisme og diskriminering til livs, mener FHI-forsker Arild Aambø.

Mye helsetjenestene kan gjøre

Aambø mener det er mye hjelpeapparatet og andre instanser kan gjøre for å bidra til å styrke innvandreres tilknytning til det norske samfunnet.

-Det å få en jobb som en kan trives i, hvor man føler seg nyttig og anerkjent for sin kompetanse, er viktig. Også i utdanning vil anerkjennelse for den kunnskapen og den erfaringen en allerede har være viktig. I dag må mange starte sin utdannelse på nytt, sier Aambø.

En annen faktor som kan styrke tilknytningen er å bli tatt på alvor i møte med helsetjenesten, og ikke bli avvist når en ber om hjelp. Det gjelder også ved spørsmål om økonomi, eller kvalifiseringstiltak hos NAV og andre hjelpeinstanser. Det å oppleve sosial støtte, at noen virkelig vil hjelpe deg, er viktig for å kunne utvikle en følelse av tilhørighet, mener Aambø.