-Vi må stille oss spørsmålet om hvilken kunnskap vi skal formidle og hvilken kompetanse vi skal øke, sa Trond Hatling, leder for NAPHA i et lynforedrag i dag.

Møtte forskere

Foredraget med tittelen Fra forskning til kompetanse - en egen sportsgren var et av mange i NTNU Samfunnsforsknings Forskerjam tirsdag 23. august.

Forskerjam

NTNU Samfunnsforskning stod bak arrangementet, og Helse var hovedtema. Representanter for kompetansemiljøene CIRIS, Barnevernets utviklingssenter , Mangfold og inkludering, NAPHA, NTNU Senter for entreprenørskap (NEC) , Oppvekst og utviling, Senter for Skole- og Idrettsforskning, Studio Apertura spilte på sine vidt forskjellige strenger i en verbal jamsession som varte i 2 og en halv time. Forskerjam er kunnskap i komprimert form.

-Slik får vi mulighet til å nærme oss et tema fra en rekke ulike perspektiver, sier Aina Bente Ingebrigtsen, direktør for NTNU Samfunnsforskning.  

-NAPHAS formål

NAPHAs formål er å øke kompetansen i det kommunale tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

En enkel og gal modell vil føre til at vi kommer til kort, sa Trond Hatling og kastet seg ut i jammen som siste solist.

-Idéen om at kunnskap fører til kompetanse og at kompetanse deretter fører til bedre praksis – i den rekkefølgen - blir både for enkel og den stemmer ikke, sa han.

Veien til kompetanse

Det eksisterer mange myter om læring. Sportsutøvelsen det er å strekke seg mot fyldigere kompetanse er i sannhet sammensatt. Se for deg formen av en trippel helix:

-Kunnskap må knyttes til hendelser og erfaring, kreativ dialog spiller inn og en kollektiv praksis må følge opp, oppsummerte Hatling.

Rytmisk samspill og fleksibilitet er relevant! En type kunnskap må fungere i et mangfold av kontekster:

-Vi har et antall av 430 kommuner, bemerket Hatling. 

Sju tegn på komptanse

Trond Hatling fra NAPHA trakk også frem sju tegn som kan definere kompetanse i psykisk helsearbeid.

• Evne til å identifisere problemet
• Evne til å finne ressurser både hos den det gjelder og i familie og nettverk.
• Forståelse og kjennskap til minst to metoder, som man ikke minst har tro på.
• Relasjonskompetanse – i behandling er det helt sentralt å ha en forståelse av seg selv i relasjonen.
• Holdninger og verdier som inkluderer å brukermedvirkning. Brukere har f.eks. understreket betydningen av helsearbeideres evne til å formidle et håp.
• Systemkompetanse – Kjenne til og kunne bruke andre aktører og tilbud, som NAV og andre.
• Vilje og mulighet til samhandling