Da jeg var liten, hendte det at jeg hadde mareritt om at tennene ble løse og at jeg var redd for å miste dem. Uten å gå inn i noen dypere tolkning av drømmer, er nok mange enige i at det å miste tenner er lite hyggelig.

Et smil man tør å vise fram

De færreste mennesker har fra naturens side hvite og jevne tenner. Når alle i amerikanske filmer har blendende hvite smil kan vi gå ut fra at de fleste har skallfasetter, altså hvite flater lagt utenpå egne tenner for at det skal se fint ut.

Skandinaviske og engelske filmer kan fremdeles framvise mennesker med nyanser av gult og variasjoner av tannstillinger. For det er stor variasjon blant folk, og variasjon gjør stort sett verden litt mer spennende. Men å ha et smil man tør å vise fram har betydning for sosial kontakt, på jobbintervjuer og for livskvaliteten.

Ikke all variasjon er sjarmerende og artig. Tenner som mistes på grunn av tannkjøttsykdom eller massive kariesangrep – hull i tennene som vi sier til daglig - er ikke en del av den ønskede variasjonen. Denne variasjonen skyldes økonomiske forskjeller, varierende ”health literacy” i tillegg til genetisk sårbarhet og øvrige helseplager.

Privat ansvar fra fylte 18

I Norge er munn og tenner en del av kroppen fram til man er 18 år. Da sørger det offentlige for regelmessige undersøkelser og behandling når det er nødvendig. Forebygging er et nøkkelord her. Regelmessig pussing, fluortilskudd og begrenset eksponering for sukker er barnelærdom for de fleste fra undersøkelser og undervisning fra skoletannhelsetjenesten.

Etter fylte 18 år må alle ta et privat ansvar for munn- og tannhelse. I motsetning til sykdommer andre steder i kroppen, er sykdom i munn og tenner noe som hovedsakelig ikke dekkes av det offentlige.

Krevende når man sliter psykisk

Hvis man har en psykisk lidelse, kan det være spesielt utfordrende å ivareta munnhelsen for mennesker som får flash backs fra tidligere overgrep hver gang de får tannkrem i munnen og mennesker som går på medisiner som gir munntørrhet, kan ha vanskeligheter med å holde tennene sunne. Spiseforstyrrelser med hyppig oppkast kan gi store etseskader på tennene. Angst kan gjøre det å oppsøke tannhelsetjenesten nærmest uoverkommelig. Har man i tillegg en presset økonomi, vil pengemangel kunne bidra til at tannlegetime ikke prioriteres.

Hemmende regler for gratis tannbehandling

Det går an å forstå at tannhelsen ikke prioriteres når man har store psykiske problemer. Derfor har helsemyndighetene bestemt at mennesker som faller inn i den gruppen har krav på gratis tannbehandling dersom sykdommen krever behandling i spesialisthelsetjenesten eller i institusjon i mer enn tre måneder.

Det er vel og bra. Det er bare det at det foreligger krav om at behandlingen må påbegynnes mens man er syk. Man skal også helst få fastlegen til å dokumentere at man har vært så syk at det ikke var mulig å holde i en tannbørste. Behandlingen må dessuten i stor grad skje i det offentlige, hvor kapasiteten er begrenset. Fritt behandlingsvalg gjelder ikke. Så hvis man venter til man er frisk og har fått livslyst igjen, eller ønsker å gå til sin faste tannlege når man endelig har kreftene tilbake, så er det ikke sikkert det er mulig.

Da må man enten gå på jobbintervju eller møte venner med manglende tenner, eller bruke (mye) penger på å ordne smilet sitt på egen hånd. Det finnes mange historier om mennesker som opplever det som en stor begrensning i hverdagen å ha «dårlige» tenner.

Hva kan gjøres

Da jeg var i USA i fjor, tok jeg en tur innom et «Pharmacy». Der var det hyllerader med «Fiks din egen fylling», hvor ulike redskaper ble supplert med salver og midler som bestod av lokalbedøvelse, antibiotika og smertestillende – et alternativ til mennesker som ikke har råd til å gå til tannlegen.

Vi har et bedre offentlig helsetilbud til befolkningen i Norge enn de har i USA, og økonomi er ikke i samme grad avgjørende for om du får god helsehjelp når du trenger det. Når det gjelder tannhelse er det likevel fremdeles et stykke igjen før menneskers privatøkonomi ikke avgjør hva slags behandling man får. Det er slitsomt å ha en psykisk lidelse. Alvorlige psykiske lidelser bidrar ofte til at folks økonomi blir dårligere i tillegg.

Forebygging er selvsagt bra også når det det gjelder munnhelse hos voksne. Man kunne i psykisk helsevern med fordel lagt mer vekt på ivaretakelse av fysisk helse generelt, inkludert munn og tenner. Jeg skulle også ønske det var mulig å få rehabilitering av munn og tenner med offentlig støtte også etter at man har blitt frisk av den psykiske lidelsen som bidro til at tannhelsen ble dårlig.