Drap skjer sjeldent i Norge. Frekvensen er 0,6 per 100 000 innbyggere. Som ved alle sjeldne hendelser blir statistikk vanskelig.
Når man leser nyheter i aviser og på nett, kan man få inntrykk av at det er en sterk forbindelse mellom psykiske lidelser og drap, og at det er «psykiatriske pasienter» som dreper. Det medfører ikke riktighet.
Omtrent 1 prosent av befolkningen har diagnosen schizofreni til enhver tid. Det er ofte mennesker med denne typen lidelse som får merkelappen ”psykiatrisk pasient” i media. Hvert år er det cirka 20 personer per 100 000 innbyggere som får diagnosen, og til enhver tid vil omtrent 10 000 mennesker i Norge være i behandling på grunn av en schizofrenilidelse. Variasjonen i sykdomsforløp er stor. En fjerdedel har én eneste sykdomsepisode, en fjerdedel har et livslangt forløp, mens den siste halvdelen har forløp som er et sted mellom disse to gruppene.
Omtrent halvpartene av alle som har diagnosen schizofreni har samtidig et rusproblem.
Mennesker med en schizofrendiagnose har 4-5 ganger så stor risiko for å være involvert i voldsepisoder som resten av befolkningen. Det er viktig å merke seg at det inkluderer episoder hvor den som har schizofrenidiagnosen er offeret for voldsutøvelsen.
Når det gjelder drap har mennesker med en schizofrendiagnose cirka 20 ganger økt risiko for å være involvert. Det inkluderer også som offer. En britisk studie fra 2015 viste at mennesker med psykisk sykdom hadde mer enn dobbelt så høy risiko for å bli drapsofre som andre i befolkningen.
I NOU 2010:3 ble det slått fast at av de drapene som ble begått i Norge i en femårsperiode, ble 6 prosent av dem begått av mennesker med en schizofrenidiagnose. De fleste av drapene skjedde i familien. Mennesker med psykoselidelser dreper sjeldnere fremmede mennesker enn det mennesker uten psykoselidelser gjør.
Risikofaktorer for at en person med en schizofrenilidelse skal begå drap er manglende behandling, samtidig ruspåvirkning, stress, og styrken i ubehaget knyttet til for eksempel befalende stemmer.
Dårlig samarbeid mellom ulike etater er en medvirkende årsak til at drap utført av mennesker med alvorlig psykisk sykdom skjer. Særlig utfordringer omkring samarbeidet mellom behandlingsinstanser i psykisk helsevern og rusbehandling er en risikofaktor. Mange drap skjer også etter utskrivelse fra akuttavdelinger eller døgnavdelinger. Overganger er sårbare og stressende faser.
Det er også verdt å merke seg at mennesker med alvorlige psykiske lidelser har høyere forekomst av dårlig økonomi, arbeidsledighet, mangelfullt nettverk og andre risikofaktorer ut over selve lidelsen.
Av de 25-30 drapene som skjer i Norge hvert år begås 1-2 av disse av mennesker med psykoselidelser. Det tilsvarer 6 prosent av alle drap, og betyr at 94 prosent av drapene begås av mennesker uten en psykoselidelse.
Rus er mye sterkere knyttet til vold enn det psykiske lidelser er. De fleste undersøkelser av vold og drap har kommet fram til at det er ruslidelser som er den psykisk helsefaktoren som er viktigst, og alkohol er knyttet til langt flere hendelser enn andre rusmidler. Ifølge Nasjonal drapsoversikt fra politiet for 2019 var 75 prosent av gjerningspersonene ruspåvirket. Snittet for perioden 2010-2019 var 51 prosent. En av tre hadde en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Faktorer som arbeidsløshet, konflikter i nære relasjoner og stress har stor betydning. Menn dreper svært mye oftere enn kvinner.
Man kan stille spørsmål ved medias bruk av overskrifter som «Psykiatrisk pasient drepte». Det går an å tenke seg at slike overskrifter bidrar til økt salg av aviser, og at det er årsaken.
Det vil ofte være elementer av sannhet i nyhetsoppslagene. Av og til har en person hatt kontakt med psykisk helsevern tidligere. Andre ganger har oppfølgingen etter utskrivelse være mangelfull. Men ofte vil slike nyhetsoppslag være forenklinger av kompliserte og sammensatte problemer som dessverre bidrar til å stigmatisere en gruppe mennesker.
De aller fleste mennesker med schizofreni er ikke involvert i voldsepisoder eller drap. Det er også sånn at de fleste mennesker som «sviktes» av helsevesenet ikke begår voldelige handlinger.
Hvis noen dreper et annet menneske har vedkommende det sannsynligvis ikke så bra, men de færreste har altså en alvorlig psykisk lidelse.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
