ACT og FACT blir ofte nevnt i ett åndedrag når vi snakker om ‘vanskelige’ pasienter, helhetlige tjenester, pasienter som faller mellom to stoler - eller alle stoler for den saks skyld. Men også når vi snakker om samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, høy ressursbruk hos legevakt, akuttpsykiatri, politi, sosialtjenester også videre.

ACT/FACT blir ofte brukt likt som behandlingsmodell for de dårligst fungerende generelt, men også som psykiatrisk akutt tjeneste. Dette inspirerte meg til å nevne noen få forskjeller som jeg mener er vesentlig i jobben og kan bidra i forståelse av de to modellene, spesielt for de som er på en eller annen måte involvert i etablering av nye team.

Forskjeller mellom Assertive Community Treatment (ACT) og Flexible Assertive Community Treatment (FACT)

1. ACT-team har ‘Shared Caseload’. Alle ansatte følger opp alle pasienter, hele tiden.
   
   FACT-team har individuell casemagement med en 80-20 prosentfordeling.
   80 prosent av teamets pasienter får individuelt ambulant behandling, 20 prosent krever oppfølging på ACT-nivå og er dermed plassert på tavle.
   
   
2. ACT-team er tilgjengelig 24/7 for pasient og nettverk, om det er krise eller for veiledning. 
   
   FACT-team er tilgjengelig på arbeidsdager, med akutt team eller sengepost som bakvakt ved krise.
   
   
3. ACT-team skriver ut til et mindre intensivt behandlingsnivå. Det kan være til et FACT-team eller etter lengre stabilisering til en poliklinikk i samarbeid med kommunal oppfølging.
   
   FACT-team skriver i utgangspunktet ut til fastlege. Fordi både høy intensiv og casemanagement er ivaretatt i samme team avslutter pasient etter lavfrekvent kontakt, uten kompleks medikamentell behandling, med en form for arbeid på dagtid, bolig, ordnet økonomi og god støtte rundt seg.
   
   
4. Et ACT-team har 10 ansatte for 100 pasienter. En ansatt er dermed primærkontakt for 10 pasienter og har en koordinerende funksjon for alt som skal skje rundt pasienten.
   Psykiater og merkantil kommer i tillegg.
   
   Et FACT-team har en pasientportefølje på 200 pasienter hvor 1 ansatt er casemanager for ca. 18 pasienter. (Tall varierer etter intensitet av den ansatte sin caseload). Psykiater og merkantil kommer i tillegg. Casemanageren har i tillegg til den koordinerende rollen også den utførende rollen størstedelen av behandlingsforløpet.
   
   
5. ACT har ingen venteliste: er en pasient vurdert for ACT-behandling skal et team kunne starte behandling på dagen!
   
   FACT-team håndterer oftest en venteliste som ikke skal overstige en måned.

ACT og FACT har mye til felles og det de har til felles er det som gjør modellen så effektiv, og dermed populær. Populær i helsevesenet, hos ansatte og ikke minst blant pasienter.

Tre viktige punkter:

Vi er der hvor bruker er 
Fysisk: Om der er på gaten, i skogen eller på en avdeling. Men vi er også der hvor bruker er psykisk: om det er overveielse om medikamentbruk, benektelse av en diagnose eller gjennomføring av en atferdsendring.

Vi forhindrer kasteballer 
Behandling er helhetlig, langvarig og rettet mot alle livsområder. Og vi gir returgaranti: skriver vi ut til en fastlege kan fastlegen være trygg på at det er kort vei tilbake når det trengs.

Vi jobber med pasienten og nettverket rundt pasienten 
Pasienten sitt nettverk kan bli en ressursgruppe som kan ta over (en del av) oppfølgingsbehovet på sikt.

Fotnote:
Jeg skriver pasient. Hvis vi tenker recovery-orientert og er med i den tidsånden hvor pasient er den sentrale aktør i sin behandling er det mer riktig å erstatte ordet ‘pasient’ med ‘kunde’.