I løpet av de to årene tilbudet «Bispegata 9D» i Trondheim har eksistert, er flere av de unge rusfrie. En av nøkkelfaktorene har vært å ta seg god tid til å bli godt kjent med hver enkelt.
Enhet for rustjenester i Trondheim publiserte nylig rapporten «Bispegata 9 D Ungdomsavdelingen 1919-1920» - et botilbud for de yngste voksne med rus og psykiske utfordringer. Huset rommer også samhandlingstiltaket SAMUR for ungdom med utfordringer knyttet til rus i aldersgruppen 18-25 år. Målet er å komme i posisjon til ungdom som ellers ikke nyttiggjør seg hjelpeapparatet, og ungdom som hjelpeapparatet ikke når.
Fra oppstarten i 2019 har «Bispegata 9D» hatt fokus på relasjoner, og det å ta seg tid til å bli kjent med beboerne, har vært en nøkkelfaktor. I tillegg til at flere av ungdommene er rusfrie, har de gjenopprettet godt samarbeid med andre tjenester, som fastlege, NAV eller annet behandlingsapparat.
Bakgrunnen for etableringen av Bispegata 9D i 2019 var at det over flere år manglet et botilbud for ungdommer som er i aktiv rus. Behovet er stort og tilfanget av ungdommer er større enn det de hadde forventet. Ungdommer bruker huset og rekrutterer nye ungdommer inn. Kommende år vil økt kompetanse på flerkulturell ungdom i rusmiljøet spesielt være i fokus.
Visjonen er at «Bispegata 9D» skal tilby en hyggelig atmosfære hvor ungdommene skal føle seg sett, respektert og ivaretatt, og i tråd med de enhetens verdier; trygg, verdig og fleksibel.
De ansatte legger vekt på å arbeide med gode relasjoner til ungdommene. Men, hva vil det si å ta seg god tid til dem, og hvordan får de ansatte dette til?
– Alle ungdommene har en oppfølgingskontakt i SAMUR. I tillegg har de som bor på hybel her en primærkontakt. Kontaktpersonen tar seg god til å bli kjent. Ungdommene får presentere sine behov og utfordringer når det er tid for det. De styrer egen prosess uten at vi stresser med å nå et uttalt mål. Målet i første omgang er kontaktetablering med likeverdighet i relasjonen, sier rådgiver Ingvill Husø Johansen, Enhet for rustjenester Trondheim kommune.
Avdelingsleder Vivian Hovset og rådgiver Ingvill Husø Johansen, Enhet for rustjenester Trondheim kommune forteller at de ansatte ved Bispegata 9D vektlegger å være fleksible og tilgjengelige for ungdommene.
– For å være fleksible og tilgjengelige for ungdommene er avdelingen opptatt av å ikke overstige en ansatt per 10 ungdommer. Ansatte fokuserer både på verbal og non-verbal kommunikasjon for å sikre at ungdommen føler seg sett, forstått og at ansatte innehar en ro og trygghet i møte med den enkelte, sier Hovset.
Kommunens brukerplan-kartlegging i 2017 viste alarmerende tall for levekårsindeksen for aldergruppen 18-24 år. Det var bred enighet om å satse på forebyggende arbeid for denne gruppen. I tillegg til at det manglet botilbud for den yngste ROP-gruppa, så kommunen at det var viktig å satse på grundig utredning og kartlegging og motivasjon til behandling. Å kunne bistå med praktiske gjøremål ble også vurdert som et ledd i det forebyggende arbeidet.
Avdelingen som skulle jobbe med botilbudet bestemte seg for å videreføre den recoverybaserte nettverksmetodikken «Wraparound». Metodens verdisett bygger på troen om at den som eier problemet også sitter på løsningen. Familie og andre gode støttepersoner taes med i arbeidet.
– SAMUR har eksistert som et team med tre ansatte over flere år. Da de i 2017 ble organisert under enheten hadde de allerede god erfaring med metoden. Dette var en erfaring vi ønsket å ta med videre i arbeidet med ungdommene på hele avdelingen. Det ble derfor bestemt at ytterligere fire ansatte skulle sertifiseres, forteller Johansen.
Nå har fire ansatte gjennomgått grunnopplæringen. Selve sertifiseringen gjenstår.
– Hvordan har beboerne respondert på denne metodikken?
– Ungdommene gir tilbakemelding på det er viktig med fokus på egne mål og at de får kontroll over prosessen på en annen måte. I tillegg bidrar metoden til at ungdommen får bedre kontakt med nettverket sitt, at pårørende oppleves som en samarbeidspartner og ressurs. På grunn av dette oppleves totalsituasjonen bedre for både ungdommen og dem, sier Hovset.
– Rapporten beskriver at dere har gjort dere en del erfaringer på hvordan dere kan bli enda bedre. Fortelle litt om det.
– Vi utreder nå andre mulige lokaler for å tilby bolig til en større målgruppe. Vi har planlagt kompetanseheving i forbindelse med å møte flerkulturell ungdom. Det er nedsatt en gruppe som skal arbeide spesielt med jentene vi møter, sier Hovset.
«Bispegata 9D» ligger i Trondheim sentrum. Nå sees det etter nye og større lokaler.
I tillegg har de en plan om å styrke det formelle samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Samtidig ønsker de å styrke ansattgruppen med ytterligere en erfaringsmedarbeider, og en arbeids-/ aktivitetskonsulent.
Rapporten beskriver også at mye av det teamet i «Bispegata 9D» arbeider med, også gir resultater på kort sikt.
– Alle ungdommene har gjenopprettet et forhold til hjelpeapparatet for øvrig. Vi ser at vi bidrar til at ungdommene får større tillit til systemene som er satt til å hjelpe. Vi har ungdommer som oppsøker oss ut fra at de har blitt tipset av andre ungdommer. De søker hjelp på eget initiativ, sier Johansen.
Behovet er som nevnt stort og tilfanget av ungdommer er større enn de hadde forventet.
– Vi fanger opp flere, får flere til å nyttiggjøre seg polikliniske samtaler. Vi tilbyr samtaletid i etterkant av behandlingstime for å svare på spørsmål og undre oss sammen med ungdommen om det som har vært tema i behandling. Dette tror vi bidrar til at det blir lettere å få utbytte av behandlingen, sier Hovset.
Suksess for den enkelte ungdom er vanskelig å måle bare ved å synliggjøre våre tall, viser rapporten til. Det er ofte de små hverdagslige seirene som til slutt fører den enkelte i en annen retning – som for eksempel det å sette seg ned og delta i et måltid selv om det er ukjente der, eller å tørre å be om hjelp.
– I rapporten lister dere opp flere hverdagslige seire. Kan du gi et eksempel på hvordan dere arbeider for at beboerne f.eks. skal oppleve hverdagslige?
– Avdelingen jobber med mentaliseringsbasert miljøterapi (med vekt på følsomhet for egne og andres følelser red.anm.). Vi ser at dette skaper en trygghet og tillit til ansatte, som igjen kan bidra til at det blir trygt å delta også sammen med andre. Vi tror at summen av små og store møter mellom ungdom og ansatt, bidrar til et større fellesskap der vi får en gjensidig forståelse for hverandre, sier Johansen.
Rapporten beskriver at suksessen også ligger mye i de ansattes engasjement for målgruppen, at kollegafellesskapet stadig jobber mot å bli bedre kjent og tryggere på hverandre – at de har en rød i det de gjør i enhver sak.
– Beskriv den røde tråden?
– Mye av arbeidet kan se ut til å være tilfeldig i hverdagen, men ansatte har en tanke bak alt som gjøres. Å ha veiledning satt i system gjør at ansatte hele tiden må reflektere og speile hverandre i måten vi jobber på. Vi har også en felles faglig forankring som hjelper oss å strukturere arbeidet med den enkelte.
– Dere beskriver i rapporten at fokuset kommende år vil være økt kompetanse på flerkulturell ungdom i rusmiljøet spesielt. Hvorfor?
– I løpet av det siste året har vi sett en økning i antall flerkulturell ungdom som henvender seg til oss. Ansatte er oppmerksomme på kulturforskjeller. Vi har som mål å være kultursensitiv, men mange har liten kunnskap og erfaring på området. Selv om også flerkulturell ungdom rekrutterer venner på bakgrunn av at de opplever å få god hjelp, opplever ansatte en usikkerhet på om vi greier å gi likeverdige tjenester til denne gruppen, sier Hovset.
Avdelingen vil også fortsette å gi bedre tilpassede tjenester, særlig med tanke på unge jenter i rusmiljøet.
– For å gi bedre tjenester til jentene trenger vi ansatte som har kompetanse på hvilke utfordringer disse jentene møter. Kvinner med ROP- lidelser har gjerne relasjonserfaringer fra barndom og fra rusmiljøet som gjør det vanskelig å be om hjelp. Skamfølelse, skyldfølelse preger oppfatningen av seg selv og forventninger til andre. Ruspåvirkning og dynamikken i rusmiddelavhengigheten gjør at andre også mangler tillit og opplever kontakten med kvinnene som vanskelig. Vår erfaring er at når vi greier å møte disse jentene på en måte som gjør at de på sikt opplever både en ytre trygghet, og etter hvert en indre trygghet så vil dette bidra til at de kan nyttiggjøre seg hjelpen som tilbys på en annen måte, sier Johansen.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
