Harald Hove er leder av Høyres bystyregruppe i Bergen, og har vært medlem av bystyret siden 2003.

Like før påske i år stakk han hull på en byll. Han fortalte på sin egen Facebook- og Instagram-konto at livet nå bød på litt mer enn han kunne håndtere på egen hånd. Samtidig roste han RPH for god hjelp, og anbefalte hjelpen til alle som «sitter alene i hullene sine».

Pandemien forsterket mørket

I innlegget pekte han også på at koronapandemien virker ekstra hardt på ham når livet allerede var mørkere enn det burde være.

– Da vi på et gitt tidspunkt fikk beskjed om ny nedstenging med hjemmekontor, trigget det utfordringene jeg allerede hadde. De ble for store til å håndtere alene, forteller Hove.

Han ble fryktelig redd for å falle ned i «hullet med de glatte veiene» der han var i 2017.

– Faller du ned der, har du mer enn nok med å komme deg gjennom det, du må ta den tiden du trenger. For meg som er en svært utålmodig mann, vant til å ha kontroll og mestre, er det vanskelig å takle, sier Hove.

Tok mot til seg

Han innså at han måtte gjøre noe raskt, ellers ville depresjonen ta over styringen av livet. Men hva? Ventelistene hos psykolog er lange, og det ville ta måneder før han fikk time der. Da han så informasjon om RPH på kommunene nettsider, tok han mot til seg og kontaktet dem.

Han opplevde å bryte en barriere med «mannsgreiene» om at det er ydmykende å innrømme at du ikke har alt på stell.

– Å bryte den barrieren tror jeg mange menn ville hatt godt av. Da er det også lettere å gå videre med eventuell mer hjelp, sier Hove.

– Det står respekt av åpenheten Harald har vist, skriver Bergen Høyre på sine nettsider.  Her er Hove på «dørbank» sammen med Erna Solberg. (Foto: Privat)

Da han ringte RPH for en kartleggingssamtale, møtte han først en mann.

– For meg var det godt. Kanskje høres det vel «50-talls» ut at jeg sier det var av betydning å snakke med en mann, men når du kjenner deg så sårbar som jeg gjorde, betydde det noe der og da. Han «leide» meg inn i kurset, illustrerer Hove.

– Hva sa han som ga deg følelsen av at han «leide deg» inn i RPH-kurset?

– For det første var det ikke noe «artig» å anerkjenne at jeg hadde slike problemer. Blant annet sa han at jeg slett ikke var den eneste mannen i verden som følte det sånn, selv om jeg i utgangspunktet er «privilegert» og har et «vellykket» liv. Psykisk uhelse kan ramme selv på en dag hvor solen skinner, kanskje møter du veggen selv om du har fått «drømmejobben».  Han avmystifiserte det, møtte meg med forståelse, forteller Hove.

Redd for å bli avvist 

Han var i utgangspunktet redd for å bli avvist som en «sutrete» fyr og at han bare «måtte ta seg sammen».

– Vi snakket lenge om at psykisk lidelse er vanskelig å bære, selv om alt annet ser ut til å funke. Jeg så også for meg at andre ikke kunne forstå hvorfor akkurat jeg var lei meg. Hvordan kan du være lei deg, du som har det så bra, sa jeg til meg selv – samtidig som jeg trakk meg fra sosiale situasjoner, og ikke klarte å ta imot omsorg fra andre. Jeg skulle jo ha kontroll, og ikke ha noen til å hjelpe meg med det, forteller Hove.

Allerede etter kartleggingssamtalen med RPH kjente han at hans tanker og følelser ble «normalisert».

Ingen visste noe

Ingen av Hoves politiker-kollegaer visste hva Hove slet med. Han så for seg at hvis han sa noe, ville folk tenke hva i all verden han hadde å klage over.

– Jeg er jo en privilegert mann, er politiker og skal gi inntrykk av at jeg har kontroll, at jeg mestrer. En person som har ambisjon om å bli byrådsleder, må jo kunne «styre seg selv», er et bilde jeg hadde i hodet. Da blir det en ekstra belastning å innrømme at du er «svak», sier Hove.

Han vet at det er mer vanlig for menn å ikke vise svakhet, slik han selv syntes.

Følte seg feig

Da bystyret i Bergen - kort tid før Hove fortalte om sine egne helseutfordringer - behandlet kommunens plan for hvordan hjelpe menn som brenner inne med mørke følelser, bidro han ikke i debatten. Han følte seg feig.

– Bakgrunnen for at kommunen la frem en plan mot selvmord, er at her er det store mørketall. Å avslutte sitt eget liv blir utgangen for mange. Jeg skulle sagt noe om mine egne erfaringer om hvor viktig det var å søke hjelp, men jeg gjorde ikke det. Jeg var for redd for hva folk ville tro om meg.

I etterkant bestemte han seg for å utfordre sine egne oppfatninger om hva «folk ville tro om han» hvis han åpnet opp om sine psykiske helseutfordringer.

– RPH fikk meg til å skifte tanker, og prøve å se det positive i stedet for det negative, sier Hove.

Kom i kontakt med andre

På kurset i kognitiv terapi kom han i kontakt med andre som forstod hvordan han følte det, som ikke dømte eller konkluderte, men som ga råd. En annen kursdeltaker som spurte ham om hva det verste som kunne skje hvis han viste svakhet.

– Da hadde jeg mange varianter på det. Vedkommende spurte meg da om jeg ville sagt dette til noen andre som viste at de var «svake», hadde jeg selvfølgelig ikke det, sier Hove.

Ingen politiker-kollegaer visste at Harald Hove slet psykisk. Han sa ingenting, var redd for hva de ville tenke. (Foto: Privat)

Etter at han fortalte om sine utfordringer med sin psykiske helse på Instagram og Facebook, og om hvordan RPH har hjulpet, har mange menn tatt kontakt.

– De sier de forstår hvordan jeg har det, de kjenner seg igjen og mener jeg viser styrke gjennom å vise svakhet, forteller Hove.

– Et smil kan kamuflere mye

Han ble litt overrasket over responsen, og spesielt at det var så mange menn som responderte på innlegget. Han har merket seg at de fleste av dem er i samme samfunnsposisjon som ham, inn under det såkalte «elitebegrepet».

– Utenpå fremstår vi smilende og vellykket. Et smil kan kamuflere mye, peker han på.

Nå vil han følge opp alle mennene som henvendte seg til ham etter at han fortalte sin historie, menn fra posisjoner innen næringsliv, kultur, idrett og andre som er i offentligheten.

– Jeg tror mange tenker at de ikke vil bli trodd om de sier har psykiske helseutfordringer. Alt ser så bra ut med lederjobb og familieliv. Å være vellykket og deprimert er nok mer vanlig enn vi tror, mener Hove.

Den myten har han nå lyst til å være med å avlive.

– Depresjon tar ikke hensyn til hvem du er, og den kan komme på de pussigste tidspunkt, sier han.

Følte seg mislykket

Når han skal beskrive hvordan han hadde det, er «lav selvfølelse» fremtredende. Han følte seg mislykket, hele tiden bekymret for å ikke gjøre det godt nok.

– Dialogen med meg selv er da usedvanlig negativ. Den handler da i hovedsak om hva jeg kan gjøre bedre. Selv om alle andre mener at det du har gjort er bra, oppleves det likevel ikke godt nok. Selvfølelsen er knyttet opp mot hvilke resultater du oppnår, jeg lar det definere hvem jeg er, illustrerer Hove.

– Å leve av politikk slik som jeg gjør, er ikke forbundet med lav selvfølelse. RPH fikk meg til å erkjenne at jeg hadde behov for noen å snakke med og bryte ut av et negativt mønster, sier Hove.

– Løftet en bær fra skuldrene mine

Han kan ikke få fullrost tilbudet, og ikke minst det at du ikke trenger henvisning for å benytte deg av tilbudet.

På RPH-kurset møtte han folk med forskjellig bakgrunn.

– Å møte andre som har det på samme måte gjorde noe med hvordan jeg tenkte om meg selv på; at det var meg det var noe galt med. Å komme inn i det rommet der det satt folk som følte det på samme måte, og ikke bare en psykolog som skulle «finne ut om jeg var gal eller ikke», løftet en bør fra skuldrene mine, sier Hove.

Han synes det er viktig å formidle at det er lov å ta kontakt når livet ditt ikke funker.

Sykemeldt for første gang

Han understreker at det å bli frisk ikke er noen «quick fix», at han fortsatt jobber med seg selv – men at han ikke gjør det alene.  Nå er Hove for første gang i sitt liv sykemeldt. Med det er enda en barriere brutt.

– Jobb er identitetsskapende. Jobben bidrar til følelse av mestring. Uten den rokkes opplevelsen av din egenverdi. For meg har det vært viktig å levere noe hver dag. Nå ser jeg har behov for denne pausen, slik at jeg kommer meg helt ut av «hullet», sier Hove.

Etter å ha deltatt på RPH-kurset i kognitiv terapi, hvor et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer, «kjente» han at det virket.

– To timer med styrketrening er enklere, ler Hove.

– Kognitiv terapi krever mye mentalt. Du må være til stede og ta innover deg det du jobber med. Du får hjemmelekser med konkrete oppgaver om teknikker til å snu negative tanker, blant annet med tanke på selvhevdelse. Jeg har øvd meg på å ikke let etter «bevis» for negative tanker, forteller Hove.

– Større nærhet til kjæresten

I løpet av kurset har han ikke minst opplevd å bli mer lyttende, ikke konkludere så raskt, feiltolke – høre etter før han konkluderer.

– Noe som også har ført til en enda større nærhet mellom meg og kjæresten – en utilsiktet gevinst, smiler Hove.

Han tror at menns barriere for å åpne seg om sin psykiske uhelse også får konsekvenser for samlivet.

– Søker du ikke hjelp, risikerer du også å ofre det du ikke har lyst til å ofre, peker Hove på.

– RPH kan være livreddende

Han mener RPH kan være livreddende.

– Ventetiden til psykologer er lang. Spørsmålet er hvor mørkt det kan bli før du gjør alvor av den «endelige utveien»? Ventetiden kan intensivere tanken på det. Uten hjelp kan det være vanskeligere å sette håndbrekket på. Når du hele tiden med overbevisende stemme sier til deg selv at du ikke er verdt noe, og ingen motsier deg. Ja, uten RPH tror jeg vi vil stå i fare for å miste enda flere, sier Hove.

Han er nå ferdig på RPH-kurset, og har fortsatt behandling hos psykolog.

– RPH hjalp meg å adressere hvilken hjelp jeg hadde behov for videre. Mange flere burde få vite om tilbudet. Jeg må berømme Bergen kommune for at de har rullet dette ut. Jeg håper at de får de ressursene de fremover har behov for, sier Hove.  

«Rask psykisk helsehjelp Bergen har fine folk som Stine og Anita. De tilbyr hjelp til alle som føler at livet av og til kan by på litt mer enn man kan håndtere på egenhånd», skriver Harald Hove på sin Instagram-profil.  Stine Rieber-Mohn (foran) og terapeut Anita Paasche arbeider henholdsvis som psykiatrisk vernepleier og terapeut. 

– Åpenheten er kjempeviktig

I januar 2021 startet Bergen opp RPH i de to bydelene Bergenhus og Årstad. Uten å ha reklamert for det utover egen hjemmeside og en avisartikkel, har de hatt en jevn økning i henvendelsene. De har fullført tre innføringskurs og holder nå på med blant annet søvnkurs. Målet er å utvide i 2022 – til alle bydelene i Bergen.

Anita Paasche har vært med som terapeut fra starten av. Hun synes at Harald Hoves åpenhet er kjempeviktig.

– Åpenhet er med på å normalisere det å ha psykiske helseutfordringer. Mange kvinner har fortalt åpent om dette, og det er også viktig at menn gjør det, sier Paasche.

Smitteeffekt

Hun mener dette kan ha en smitteeffekt.

– Folk tenker da kanskje hvis han kan gå på kurs, kan jeg også gjøre det. Flere av de som har kontaktet oss, har i likhet med Hove høye stillinger. Uansett hvem du er, hvilken jobb du har, eventuelt ikke har, har vi alle en psykisk helse, peker hun på.

Selv om de har hatt flest kvinner på RPH-kurs, har det også vært flere menn.

– Vi i RPH hjelper folk med milde til moderate psykiske helseplager som depresjon og angst. Det er viktig at de søker hjelp før lidelsen blir så stor at den blir vanskelig å behandle, understreker Paasche.

– Målgruppen er deg og meg

At RPH er et lavterskeltilbud mener hun er svært viktig.

– Vi sjekker jo jevnlig den fysiske helsen vår, det burde vi også gjøre med den psykiske helsen. De henger jo sammen, mener Paasche.

Bergen RPH tilbyr kurs i kognitiv terapi, assistert selvhjelp og i noen tilfeller individuelle samtaler.

– Målgruppen er jo deg og meg, sier Paasche.

– Barn og venninner lærer metoden

På kursene forteller hun også åpent om hvordan hun selv bruker kognitiv terapi og spesielt ABC-skjemaet -  hvordan det kan gjøre oss mer bevisste på  hvordan negative automatiske tanker påvirker oss og hjelper oss å finne mer vennlige, realistiske og fornuftige tanker i stedet. Hun lærer både barna og venninnene sine om metoden. 

Paasche viser til en tur i slalåmbakken da hun opplevde tap av mestring.

– Da tenkte jeg først at dette fikser jeg ikke, jeg er altfor dårlig på ski. Så koblet jeg på mer vennlige tanker, blant annet om at det kanskje vil gå bedre på tur nummer to. Og det gjorde det, smiler Paasche.

– De kan være mer direkte

Hun kjenner også igjen Hoves beskrivelser av hvordan kursdeltakerne hjelper hverandre. I løpet av den innføringskurset møtes deltakerne to timer per uke i fem uker.

– Deltakerne på kurset kan være enda mer direkte og stille hverandre mer utfordrende spørsmål enn det vi terapeuter kan gjøre. Bare det å møte andre som sliter med noe av det samme, er med på å normalisere det å ha psykiske helseplager. Folk kjenner seg da også mindre alene, peker Paasche på.

Hun synes det er veldig kjekt med slike positive tilbakemeldinger som Hove formidler.

– Jeg bruker selv kognitiv atferdsterapi. At andre får en «wow»-opplevelse av terapien er så bra. Som kursleder ser jeg jo hvor slitne folk er når de kommer, og det er jo så utrolig givende å være vitne til deres bedringsprosess. I etterkant av kurs eller selvhjelpsprogrammene kan de jo jobbe videre med endringer de ønsker i livet, peker Anita Paasche på.