– Både lett tilgjengelige lavterskeltilbud og samarbeid med frivillige organisasjoner bidrar til at folk kan få hjelp der de bor. Det kan demme opp for sykeliggjøring og stigmatisering, sier Hoxmark.  

I mars ba regjeringen en ekspertgruppe om å se på konsekvensene pandemien har hatt for folks psykiske helse, livskvalitet og rusmiddelbruk. Gruppen skulle foreslå konkrete tiltak for hvor innsatsen bør styrkes for å møte disse utfordringene. Fredag 30. april mottok statsminister Erna Solberg rapporten fra utvalgets leder Peder Kjøs.

Et samfunn med høy tillit

Utvalget viser til at et mindretall, og da særlig i grupper som var utsatt fra før, har opplevd betydelige økte psykiske helseplager. Barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner har vært særlig utsatt.

Samtidig peker utvalget på at den generelle psykiske folkehelsa er god og at vi lever i et godt integrert samfunn med høy tillit. Tiltak for å samordne det offentlige og det frivillige bedre vil ifølge utvalget kunne bidra til å bevare og styrke innbyggernes ivaretakelse av egen psykiske helse og engasjement i den felles innsatsen for den psykiske folkehelsa. De foreslår 31 tiltak.

Ta vare på hverandre

– Jeg er glad for at rapporten slår fast at lavere livskvalitet for det store flertallet under den ekstremsituasjonen vi har vært gjennom ikke nødvendigvis krever behandling, men at vi må konsentrere innsatsen mot de som er i en utsatt posisjon. De som faktisk har fått det mye verre, og hvor det er fare for at virkningene vil bli mer langvarige.  Jeg synes det er flott at rapporten peker på hvor viktig det er at vi tar vare på hverandre, og at vi alle kan bidra for å gjøre situasjonen bedre for oss selv og andre, sier Ellen Hoxmark.

Rapporten går inn for at arbeidet som gjøres utenom spesialisthelsetjenestene skal styrkes. Hoxmark mener den med det er en anerkjennelse av dette arbeidet.

– Dette betyr å styrke det arbeidet NAPHA arbeider med og promoterer, sier Hoxmark.  

Glad for RPH-tiltak

Rapporten foreslår 31 tiltak.  Et av de konkrete tiltakene utvalget foreslår er å øke tilgjengeligheten til Rask psykisk helsehjelp. Hoxmark understreker viktigheten av RPH. Hun er glad for at dette er tatt inn som et av tiltakene.

– Hva må til for å øke tilgjengeligheten til RPH?

– Her er det snakk om en villighet til å prioritere målgruppen som nås av RPH-team. Samtidig er det et økonomisk spørsmål. Mange team opplever at de lever utsatt som en ikke lovpålagt tjeneste. De bruker mye tid på å argumentere for sin eksistens i konkurranse med mange andre gode formål i de kommunale budsjettene. Ekspertgruppen foreslår en refusjonsbasert tilskuddsordning der kommuner får dekket sine kostnader til RPH-team, basert på tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Dette er et mulig svar på de økonomiske utfordringene, sier Hoxmark. 

Forstår langsiktig som vedvarende

De 31 tiltakene er kategorisert under akutte, mellomlange og langsiktige tiltak. RPH er foreslått som et langsiktig tiltak.

– Kommentar til det?

– I utgangspunktet forstår jeg det som at det må gjøres andre tiltak på kort sikt, tiltak som er lettere å sette i gang fort. Det bør brukes mer ressurser på å opprette RPH-team som er tenkt som et mer varig tiltak. Jeg forstår «langsiktig» også som «vedvarende». Slik bør vi tenke rundt RPH-teamene.

– Veldig bra!

Som akutt-tiltak foreslår utvalget blant annet gjenåpning og styrking av eksisterende behandlingstilbud innen psykisk helse og rus (ROP), herunder lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet, samt å styrke de kommunale psykososiale kriseteamenes aktive rolle.

– Veldig bra!  Lav terskel, oppsøkende virksomhet og høy grad av tilgjengelighet er viktig. Psykososiale kriseteam som kan rykke ut på kort varsel i krisesituasjoner, og som (minst) er bemannet på dag- og kveldstid bør det være mulig å aktivisere fort der de ikke finnes, og styrkes der det er behov for det.

Spesielt viktige tiltak

Ifølge Hoxmark er følgende av de 31 tiltakene spesielt viktige – sett med «NAPHA-øyne»:

• Arrangører eller frivillige organisasjoner gis mulighet til å søke tilskudd til å etablere lavterskel psykososiale samtaletilbud på arrangementer sommeren/høsten 2021.
• Midlertidig tilskuddsordning til aktivitets- og ferietilbud for aleneboende unge voksne og aleneboende eldre.
• Styrke pårørendes rolle og rettigheter
• Styrke formalisering av samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og offentlige tjenester
• Øke tilgjengeligheten til digitale mestringsverktøy knyttet til psykisk helse og rusutfordringer, gjennom å sikre implementering av vedtatte satsninger
• Økt satsing på friskliv- og mestringstilbud.
• Sikre tilgang til hjelpetilbud knyttet til arbeid og psykisk helse og rus (inkl. Individuell jobbstøtte)
• Sikre forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner og lavterskeltilbud som arbeider helsefremmende og forebyggende.
• Videreføre styrking av primærhelsetjenesten i kommunen.
• Øke tilgjengeligheten til Rask psykisk helsehjelp
• Tydeliggjøre og videreutvikle halvannenlinjenivået (inkl. flere FACT- og FACT Ung-team)

– Hva mener du må til for å realisere disse tiltakene?

– Her er det snakk om prioriteringer og økonomi. Stikk i strid med alle gode intensjoner, har spesialisthelsetjenestens budsjetter økt mye mer enn kommunenes budsjetter innenfor psykisk helse og rus. Så å si alle tiltakene i rapporten ligger til det lokalbaserte arbeidet – i samarbeid mellom helsetjenestene og frivillig sektor, sier Ellen Hoxmark.