Med pinner og garn satte Verket i Larvik farge på hverdagen gjennom halvannet år og holdt motet oppe. Nå er det nærmest levende Larviksteppet avduket og skal ut på vandring.
Lar du blikket gli over teppet, kan du se fortellingen fra pandemiens tid. Larviksteppet består av mer enn 2500 lapper, heklet av folk i lokalsamfunnet det siste halvannet året. Her, kunsterisk veileder og prosjektleder, Anne Kari Ramberg (FOTO: Mons Moe Machava/montasje NAPHA).
Lar du blikket gli over teppet, kan du se fortellingen fra pandemiens tid. Larviksteppet består av mer enn 2500 lapper, heklet av folk i lokalsamfunnet det siste halvannet året. Her, kunsterisk veileder og prosjektleder, Anne Kari Ramberg (FOTO: Mons Moe Machava/montasje NAPHA).
– Du kan gå inn i teppet og oppleve det. Du vil se at det blir vår i 2020, at tiden går, at vi feiret 17. mai og senere byjubileet, sier Jan Guul, medlem av Verket, et lavterskeltilbud drevet av avdelingen Friskliv og Mestring i Larvik kommune.
I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 2021 ble resultatet av et kreativt og ganske unikt prosjekt avduket. Dette skjedde på minikonferansen Oppmerksomhet og tilstedeværelse - følelser, utfordringer, mestring og mot i Bølgen Kulturhus i Larvik 7. oktober. Foredragsholderne trådte forsiktig med raggsokker ut på det myke underlaget av garn. Et fargesprakende lappeteppe på hele 50 kvadratmeter! Det forteller en historie og er et vakkert stykke psykisk helsearbeid.
– Vi måtte holde oss i gang, og alle satt jo på restegarn hjemme, så hvorfor ikke holde tråden, forteller Guul.
Verket, i likhet med svært mange kommunale tilbud, måtte stenge lokalene i mars 2020. Avdelingen for Friskliv og mestring var raskt ute med digitale versjoner av lavterskeltilbudet. Da medlemmene av strikkegruppa ble sittende hjemme hver for seg, oppstod ideen om å hekle lapper. Anne Kari Ramberg, som er kunstnerisk veileder, la ut mønstre til nye lapper hver uke på nettsidene Verket hjemmefra.
– Vi hadde en dialog om hva som preget akkurat den tiden vi var i, forteller kunstnerisk veileder, Ramberg.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Den sosiale siden av en aktivitet er så viktig.
– Etterhvert fikk vi en Facebook-gruppe og kunne dele og diskutere arbeidene våre. Da skjøt dette fart, forteller Guul.
Før pandemien var 40-50 personer aktive i strikkegruppa. Under pandemien møttes noen i kohorter av 10-12 personer et par ganger i uken. I periodene med streng forskrift om få nærkontakter, kom teppeprosjektet til unnsetning.
– Man kan si det var en positiv bivirkning at jeg kom meg ut og traff noen da jeg kjørte rundt og samlet inn lappene, smiler Jan.
Beskyttet av bilvinduet og fysisk avstand utendørs, kunne det ta en halvtime eller tre kvarter å ta i mot en pose med lapper.
Jan Guul og to andre monterte delene sammen etter hvert. Borden målte på et tidspunkt 150 meter rundt.
Ingen har helt oversikt over hvor mange som til syvende og sist har bidratt til teppet.
– Flere og flere lot seg inspirere av oppskriftene. Noen begynte med egne mønstre og laget mye kreativt og flott. Alle lappene er ikke flate. Noen bygger i høyden, lag på lag, sier Guul.
Lapper med samme tematikk er montert sammen i seksjoner. I mai gikk det i rødt, hvitt og blått. I juni i f jor inspirerte Black Lives Matter-bevegelsen til svarte lapper. Da båtsesongen startet, dukket maritime snormønster opp. Det er sol og måneskinn. Innimellom er små koronavirus heklet inn i teppet, naturligvis!
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Nå, ved gjenåpningen av samfunnet, teller Verkets strikkegruppe på nett over 100 medlemmer.
Hva er det ved prosjektet som gjør det så lett for folk å koble seg på, tror du?
– Du kan bidra med nesten hva som helst. Mange liker å lage noe og de kan finne igjen sitt i det store hele. Noen lærte seg dette og laget en lapp eller to, bare fordi det var gøy å være med. Andre er erfarne og har produsert lapper gjennom hele perioden, sier Guul.
Larvikteppet er på mange måter et eksempel på godt psykisk helsearbeid.
Cecilie Verde, som er musikkterapeut og avdelingsleder for friskliv og mestring i Larvik kommune, trekker fram fellesskapet og initiativet som spredte seg.
– Strikkegruppa ved Verket har vært fantastiske til å involvere folk. Det har skapt et utrolig engasjement, og dette er en måte vi liker å jobbe på, sier hun.
Verde understreker hvor viktig det er å la prosessen være åpen.
– Hvis vi tør å la et prosjekt være litt usikkert, tror jeg det blir mer spennende. Det handler om å la ting få leve sitt eget liv, og å la seg påvirke, sier Cecilie Verde.
I utgangspunktet så de for seg en dekorasjon som kunne henge på veggen. Nå skal det enorme teppet i stedet ut på vandring og vises flere steder i Larvik i løpet av høsten.
Aktiviteten ved Verket settes ofte i en større sammenheng. Kafeen er for eksempel åpen for hvem som helst i befolkningen. En kokebok, som ble digitalisert under pandemien og gjort tilgjengelig for nedlasting via Verket hjemmefra under pandemien, er et annen eksempel. Den ble først produsert for internt bruk i 2015, men ble året etter Larvik kommunes julegave til alle ansatte. Historien om Larviksteppet slutter heller ikke her.
– Dette er et prosjekt vi kommer til å leve med en stund og gjøre noe ut av. Det er så mange historier, som sier noe om vårt behov som mennesker, det å være en del av - og kjenne på stolthet over å ha vært med på – noe så fint, sier Cecilie.
NRK Vestfold har laget en reportasje fra avdukingen, der Jan Guul og Anne Kari Ramberg er intervjuet.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?