Noen påstår at alkohol ikke er et rusmiddel, fordi det er så normalisert og andre at hasj ikke et rusmiddel, fordi det er et medikament. Men, handler rusfrihet kun om å ha sluttet med narkotika? Vi må kunne snakke om rusfrihet og avhengighet som noe mer og sammensatt. 

Innledningsvis vil jeg si at jeg ikke har til hensikt å dytte mine holdninger på andre og jeg påstår ikke at mine tolkninger er allmenngyldige. Men, jeg vil reflektere litt over definisjonen av hva et rusfritt liv er. Den tekniske definisjonen er at rusfrihet innebærer at det ikke inntas rusmidler Men, oppfatningene om hva som er, og ikke er, et rusmiddel, varierer. Enkelte regner ikke alkohol som et rusmiddel, men som en akseptert og normal drikkevare. Andre ser ikke på hasj som et rusmiddel, men som et medikament.

Alle må få ha sin tolkning av hva rusfri betyr, jeg har et åpent sinn på godt og vondt, men jeg vil trekke frem et klassisk eksempel: Det finnes mennesker som har blandingsproblematikk og blir lagt inn med både alkohol- og narkotikaproblemer til rusrehabilitering. Ferdigbehandlet og utskrevet, har de kanskje sluttet med narkotika, men fortsetter å drikke alkohol. Hvordan kan de mene at de er rusfrie, når alkoholisme var en utfordring da de la seg inn til behandling?

Er det helsemessig korrekt eller er det et forsøk på å rettferdiggjøre noe overfor seg selv? Kan det være en forsvarsmekanisme som sniker seg inn?

Risikoen for å flytte avhengighet av en ting over til avhengighet av noe annet, kan være vanskelig å ta inn over seg. Det har jeg selv kjent på i min tidligere tid med aktiv rus. Jeg innså ikke at jeg hadde en progressiv og uhelbredelig sykdom, nemlig rusavhengighet.

Jeg trodde rusavhengigheten min kun var en slags dårlig vane. Men, det ble etter hvert bare mer destruktivt, mer sårbart og ikke til å holde ut. Da jeg sto midt opp i aktiv rus var rusfrihet så fjernt for meg at jeg ikke kunne forestille meg det.  Livsgnisten forsvant. Nå har jeg snart ikke rørt alkohol eller narkotika i snart 5 år og jeg er fysisk, psykisk og følelsesmessig stødigere.

Nå er jeg erfaringskonsulent med egenerfaring og aksepterer at jeg har utfordring med begge avhengighetene, både til alkohol og til narkotika. Det har tatt meg lang tid å slutte med disse rusmidlene og jeg kan skrive under på at det har vært en lang prosess frem til å være totalt avholdende, som jeg er i dag. Men, det funker! Jeg har flyttet min avhengighet fra rusmidler til jobb, studie, trening og musikk.

Det vil ikke gjøre meg til en bedre person enn andre. Det er viktig å se at vi alle er ulike mennesker som gjør feil og vi skal ikke sykeliggjøre hverandre fordi vi forstår ting ulikt. En grunn til at jeg skriver dette er også at jeg er blitt mer oppmerksom på hvor forskjellig perspektiv folk har på rusfrihet.  

Å være rusfri kan bety mangt, men dersom et individ er hekta, enten på lovlige rusmidler eller ulovlige rusmidler, vil vedkommende forsøke å forklare det for seg selv, så utspekulert eller irrasjonelt det enn kan virke. Det er sikkert derfor man forklarer tabber som om de var rasjonelle eller rangerer ulike typer avhengighet på en slags skala.

Jeg undrer meg over hvorfor tungt alkoholiserte personer ser ned på de narkomane? Og hva med de som bruker anabole steroider, er ikke det også et rusmiddel? Man får jo en oppkvikkende effekt av det? Uansett hva man putter i kroppen for å stille et behov, for å nå et klimaks, så mates avhengigheten igjen og igjen og igjen.

Fra mitt perspektiv kan avhengig og rusfri symboliserer to fiender som stadig motsier hverandre og kjemper til «The bitter end».