I samtaler med mennesker han møter i jobben, ble erfaringskonsulent Mickael Sommerseth oppmerksom på hvor forskjellig hver og en forstår og snakker om det å være rusfri.
BRUKER EGEN ERFARING I SAMTALER: Mickael Sommerseth er ansatt som erfaringskonsulent i NAV Tromsøs ungdomsavdeling, der han har jobbet siden mars i fjor med med aldersgruppen 18 til 30 år. I tillegg møter han mennesker som er til rusbehandling i spesialisthelsetjenesten når han jobber som tilkallingsvikar der. (Foto: Einar Angelsen).
BRUKER EGEN ERFARING I SAMTALER: Mickael Sommerseth er ansatt som erfaringskonsulent i NAV Tromsøs ungdomsavdeling, der han har jobbet siden mars i fjor med med aldersgruppen 18 til 30 år. I tillegg møter han mennesker som er til rusbehandling i spesialisthelsetjenesten når han jobber som tilkallingsvikar der. (Foto: Einar Angelsen).
I dag publiserer Mickael Sommerseths blogginnlegg: Hva betyr det egentlig å være rusfri?
– Min jobb er å møte ulike brukere, som vi kaller deltakere. Problemet deres kan være knyttet til rus eller psykisk helse, eller generelt utenforskap i en eller annen forstand, det kan være sosialt eller økonomisk. Målet er å få dem tilbake på banen igjen, forteller Mickael Sommerseth.
Det er ikke nødvendigvis så lett for et ungt menneske å ta opp eller snakke om rus- og/eller psykiske helseproblemer i sitt første møte med NAV eller andre deler av hjelpeapparatet. En samtale med Mickael kan senke terskelen.
– Vi skal jo få dem i jobb eller utdanning, kanskje også i behandling, derfor er samtalene om rus- og psykisk helseutfordringene viktige, sier Sommerseth.
Hans oppgave er å menneskeliggjøre situasjonen - å se deltakerne og ressursene de besitter. Derfor legger han ofte samtaler til en gåtur eller til et besøk på en kafe. Mestring og selvtillit er nøkkelord både for å få til gode samtaler - og for veien videre.
Etter hvert har alle møtene med mennesker gitt ham erfaring og ny innsikt. Rusfrihet er et tema som ofte dukker opp. I forbindelse med tiltak eller behandling kan det være et krav – eller et mål – å bli rusfri. Men hvordan forholder den enkelte seg til begrepet? Det er svært forskjellig fra person til person hvordan det å være rusfri tolkes og presenteres. Dette engasjerer Sommerseth og har fått ham til å reflektere videre både over bruken av begrepet og fenomenet rusfrihet.
– Jeg synes det er veldig interessant, fordi jeg møter mennesker som har vært i rus og erfaringen min er at de definerer frihet fra rus så forskjellig. Derfor spør jeg meg: Når noen sier at de er rusfri – betyr det at de er det? Eller er det noe de sier for å overbevise andre?
Det kan fungere som skalkeskjul.
– De har fortsatt et problem kanskje, men vil ikke innrømme det, og så dukker problemet opp igjen, sier han.
Hvis rusproblemet har vært knyttet til narkotika, knyttes også friheten fra det til stoff. Alkohol oppfattes i den sammenhengen i stedet som «innafor». Men, hvor går grensen? Medisinbruk – kan det være rus? Og i gråsonen finner vi kanskje også konsum av energidrikk eller Pepsi Max? Avhengighet kan være et mer konstruktivt begrep enn rus, når det kommer til å håndtere det eller fri seg fra det.
-Min personlige erfaring er at det ene kan overta for det andre. Jeg har selv vært hekta av begge deler (narkotika og alkohol), men er i dag rusfri, sier Sommerseth.
Det er viktig akseptere at frihet fra avhengighet er en livslang kamp, mener han.
– Det er utfordrende å leve med avhengighet til noe og holde seg rusfri. Denne kampen er i seg selv en form for recovery!
Sommerseth illustrerer det slik:
– Selv om jeg er rusfri, er jeg fortsatt avhengig av noe – av å spise og trene, for eksempel. Poenget mitt er mer at det er viktig å kunne prate om hva det vil si å være rusfri eller ikke, avslutter han.
Derfor har du blant annet skrevet et blogginnlegg på napha.no! Hvem håper du at vil lese teksten?
– Innlegget er i hovedsak rettet til studenter og fagfolk – behandlere og alle som har en fot innenfor rus- og psykisk helsehjelp.
Les blogginnlegget Hva betyr det egentlig å være rusfri?
Hvordan kan pårørende finne håp og styrke til å holde ut? Torborg Aalen Leenderts skriver om hvor viktig det er å bryte tausheten.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?