Her kan du laste ned håndboka for Rask psykisk helsehjelp. Boka inneholder anbefalinger basert på nasjonale retningslinjer og ti års erfaringer med RPH.
RPH-håndboka er delt opp i fem hoveddeler med underkapitler:
Du får en overordnet introduksjon til tjenestemodellen og grunnlaget for den. De forskjellige bestanddelene av arbeid blir grundig beskrevet, og du får verktøy du kan ta i bruk i den daglig driften av en RPH-tjeneste. Den siste delen består av en guide til hvordan du kan etablere RPH og hvilken implementeringsstøtte du kan få fra NAPHA og andre.
Håndboka er ment til å brukes som et oppslagsverk. Det er ikke nødvendig å lese den fra perm til perm, og du kan bruke innholdsfortegnelsen til å finne fram til det du ønsker å vite mer om.
RPH-håndboka er en digital bok, som du kan laste ned her. Det er trykket opp et begrenset antall, som ble delt ut til deltakerne på den årlige nettverkssamlinga for Rask psykisk helsehjelp i november 2022.
RPH er en viktig og godt dokumentert kunnskapsbasert tjeneste. Tilbudet er etterspurt og ettertraktet av brukerne, og har vist seg å kunne inngå som en supplerende del av kommunens helsetilbud til sine innbyggere. Helsemyndighetene oppfordrer nye kommuner til å etablere Rask psykisk helsehjelp.
Den første delen av håndboka gir en oversikt over bakgrunn for satsingen, hvem tilbudet retter seg mot, de ulike behandlingstilbudene og kompetansen til de tverrfaglige teamene.
Forskning er en del av kunnskapsgrunnlaget for RPH. Folkehelseinstituttet har gjennomført to store studier av RPH. Resultatene fra evalueringene tydet på stor nedgang av angst- og depresjonsplager i løpet av behandlingen samt en betydelig forbedret livskvalitet. En slik evaluering har gitt nyttig informasjon til videre utvikling og kvalitetssikring av tilbudet. Samtidig er det behov for mer forskning.
Denne delen av håndboka er spesielt rettet mot behandlere i RPH. Noen av temaene som berøres, er «mixed care», tilbakemeldingsverktøy, ulike former for kartlegging, selvmordsrisiko og digital behandling.
RPH skal legge til rette for rett behandling på riktig nivå og gi hjelp som oppleves nyttig for den enkelte. Ansatte i RPH må kartlegge bredt og grundig, både ved oppstart og underveis i behandlingen.
Endringsprosessen er som regel allerede i gang når en person velger å søke hjelp. Behandlingen i RPH må ses på som en del av denne prosessen, sammen med mange andre faktorer som spiller inn.
Det overordnede målet i kognitiv atferdsterapi er hjelp til selvhjelp, og det legger grunnlaget for hvordan hjelpen i RPH gis. Etter behandlingen skal personen ha fått mer kunnskap om sin psykiske helse og kunne ta i bruk flere metoder for å øke sin livskvalitet.
Samhandling er en stor del av jobben i RPH, og terapeutene må være bevisst på hvordan de samhandler, både med dem som trenger hjelp, og med menneskene og tjenestene rundt dem.
RPH er et supplement til de øvrige tjenestene og skal bidra til å styrke det samlede tilbudet innenfor psykisk helse i kommunene. For å bli en del av en helhet, er det viktig å samhandle, både når en jobber på individnivå og på systemnivå. Her handler det om å gjøre RPH kjent og skape gode samarbeidsarenaer mellom ulike tjenester. Ved å samhandle øker kvaliteten på den samlede helsetjenesten til befolkningen.
Arbeidet RPH-teamene gjør i kommunene, har flere gode synergieffekter. Gjennom utviklingen av RPH har det oppstått en delingskultur, der innovative løsninger, erfaringer og rutiner har blitt delt både mellom RPH-team og til andre tjenester i kommunene. Da oppstår læring og nye muligheter for utvikling. Mye av innholdet i denne håndboka er et resultat av denne flotte delingskulturen.
Mye må på plass når Rask psykisk helsehjelp skal etableres i en kommune. Behandling og implementering må ses i sammenheng. Denne delen av håndboken handler om hvordan man kan jobbe i tråd med anerkjent kunnskap om implementering for å etterleve tjenestemodellen for RPH.
Forskning og erfaringer viser at RPH kan gi god hjelp til mange. Å implementere en kunnskapsbasert tjenestemodell som RPH, krever planlegging og systematisk arbeid. En kombinasjon av implementeringstiltak øker sannsynligheten for å etterleve tjenestemodellen for RPH og gi bedre behandlingsresultat for brukerne.
I arbeidet med å etablere og drifte RPH får kommunene helhetlig tjenestestøtte. Ti års erfaringer med RPH og anerkjent implementeringsteori danner grunnlaget for denne støtten.
Hvordan kan pårørende finne håp og styrke til å holde ut? Torborg Aalen Leenderts skriver om hvor viktig det er å bryte tausheten.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?