Det er mandag morgen. Fire ansatte og avdelingsleder er på jobb. Vi er rolige og trygge fagpersoner, en stabil personalgruppe. I dag er åtte pasienter innlagt, to skal skrives ut på formiddagen og en planlagt ny skal komme inn i løpet av formiddagen. Avdelingen har åtte plasser, hvorav to er øyeblikkelig hjelp-plasser. Disse kan fastleger, legevakten og akutt-teamet i spesialisthelsetjenesten henvise til, og de er tilgjengelige for pasienter 24/7. De seks andre plassene er korttidsplasser. Her planlegges inntak.

Åtte plasser for 80 000 innbyggere

Det er enorm pågang på de åtte institusjonsplassene innenfor psykisk helse og rus i en kommune med 80.000 innbyggere.

Må si nei til legen

Kari (19)  har en øyeblikkelig hjelp-seng. Hun har vært innlagt i fem dager og skal skrives ut. Kari har stått i en livskrise, kjæresten har slått opp, hun har ingen familie i byen. Lavterskeltjenester er koblet på.  

Klokka 08.15 ringer en fastlege, han sitter med en pasient som har behov for innleggelse. Men vi har ingen ledige korttidsplasser dessverre. Marianne (32) har en av disse plassene. Hun har vært innlagt i to uker og har plass i avdelingen i sju dager til. Marianne er inne for stabilisering av grunnlidelsen paranoid schizofreni. Før hun kom til oss isolerte hun seg en lang periode i eget hjem.

Skal legges inn frivillig hos spesialisthelsetjenesten

Harry (47) har et korttidsopphold. Han ble funnet forkommen hjemme, har ikke nettverk eller pårørende. Oppfølgingstjenesten fant ham, og fastlegen henviste til øyeblikkelig hjelp-plass. Deretter ble han overført til korttidsopphold.

Harry kan komme til å utvikle en alvorlig sinnslidelse. Det er behov for videre utredning og innleggelse i spesialisthelsetjenesten. På grunn av stor pågang der, har Harry ventet i 14 dager nå. Spesialisthelsetjenesten har vurdert at behovet ikke er akutt, siden han er ivaretatt i institusjon. Men nå har dagen kommet, Harry skal overføres til frivillig innleggelse i spesialisthelsetjenesten.

Han har ikke sovet i natt. Han har et stigende tempo på morgenkvisten. Nattevakten har veiledet han til rommet hele natten, for å unngå overstimulering. Harry samarbeider omkring overføringen. En av oss følger han til spesialisthelsetjenesten, og det ser ut til å fungere bra.

Ny jente får øyeblikkelig hjelp-seng

Joakim (70) er overført fra akuttpost i spesialisthelsetjenesten, for stabilisering før utskrivelse til eget hjem. Han har en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og ble innlagt i spesialisthelsetjenesten med psykotiske gjennombrudd. Han har ingen pårørende, og trenger at vi er der for han.

Klokken 09.35 blir vi avbrutt av telefon fra legevakten. Legevakten og akutt-teamet er på hjemmebesøk hos en ung jente, som ikke har fastlege. De vurderer at hun har behov for frivillig innleggelse i øyeblikkelig hjelp seng. Heldigvis har vi en slik seng ledig. Jenta kommer til avdelingen vår . Akutt-teamet følger henne hit.

Ad hoc-innleggelse

Klokken 11.00, rett etter at jenta har kommet, blir vi oppringt av en fastlege som har besøk av en pasient med kjent psykoselidelse, rus og høy voldsrisiko. Pasienten har rasert leiligheten sin og har ikke tatt medisiner den siste tiden. Han blir vurdert som samtykkekompetent og blir ikke vurdert for tvunget psykisk helsevern.

Pasienten vil ikke klare å forholde seg til åpne dører og blir derfor vurdert til å ha behov for en innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Vaktleder må forberede seg til å ta imot planlagt pasient, og hiver seg rundt.

Må reparere et rom

Vaktleder kommer inn på avdelingsleders kontor. Vi har et problem med det ene pasientrommet. Det er meget varmt der, internett fungerer ikke og pasienten som ble skrevet ut tidligere i dag, har ødelagt radiatoren.

Vaktmesteren kommer og ordner pasientrommet. En pasient som var henvist til øyeblikkelig hjelp må i mellomtiden vente i fellesstua. Det tar to timer. Ansatte gir pasienten lunsj.

Dokumentasjon, dokumentasjon, dokumentasjon

Kl. 13.30 ringer spesialisthelsetjenesten. De lurer på om de kan overføre en utskrivningsklar pasient til oss. Vaktleder informerer om at henvisninger må gå via forvaltningskontoret og avdelingsleder.

Kl. 14.50 ringer en ny fastlege og etterlyser svar på henvisning til korttidsplass for en pasient som bor i egen bolig. Han får snakke med avdelingsleder, som gir informasjon om når pasienten kan få opphold.

Vi ansatte er travelt opptatt med å dokumentere alt som foregår. Det skal skrives journalnotater på alle pasienter, nye kartlegginger er gjort. Alle samtaler må følges opp.

Maja forsvinner og kommer tilbake

Kl. 15.10 En pasient ved navn Maja har forlatt avdelingen. Hun er frustrert fordi vi ansatte ikke har nok tid til å være sammen med henne. Maja har en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse med selvskadingsproblematikk. Legevakten og politi blir informert om at Maja har forlatt avdelingen og det blir iverksatt stille søk. Vi er bekymret for henne, forsøker å komme i kontakt. Kontaktvernepleieren lykkes med å få tak i henne på telefon.

Legevakten og politiet blir informert. Kontaktvernepleieren til Maja får til en krisesamtale med henne, med fokus på validering av vanskelig følelser og mestringsstrategier for når hun får det vanskelig. Maja blir rolig og kommer til avdelingen kokken 20.00.

Vi bruker ikke tvang i vår avdelingen. Alle er innlagt frivillig.

Dagen gikk - på et vis!

Til ettertanke

Jeg er stolt over å få være avdelingsleder for mine ansatte. Selv om vi startet dagen med mange arbeidsoppgaver, har vi gitt pasienter som ble utskrevet og innskrevet et godt tilbud. Vi er stolte for å være ansatte i Tromsø kommune og kunne yte et viktig tilbud til våre innbyggere.

Folk blir sett og hørt

I dag har vi bidratt til at mennesker som har det vanskelig blir hørt og sett. Vi har sikret ernæring, søvn, skjerming og unngått av pasienter måtte innleggelse på tvang.

Mening og maktesløshet

Jeg har verdens mest meningsfulle jobb, likevel kjenner jeg på en maktesløshet. Vi nærmer oss årets slutt, budsjettet spriker i alle retninger, og vi må spare. Vi trenger egentlig flere sengeplasser og flere egnete bygg til denne pasientgruppen. Vi kan ikke spare. Vi trenger mer fagpersonell på jobb som kan snakke med pasienten, som kan trygge og bidra i en vanskelig hverdag. Vi må ha lav terskel for at pasienter skal få et tilbud i vår avdeling.

Rammer som er tilpasset virkeligheten

Jeg kan leve med at mange mennesker mener mye om hvordan vi skal gjøre jobben vår, og med å bli kritisert. Men, jeg ber om rammer som er tilpasset virkeligheten, og ressurser nok til å kunne yte den hjelpen pasientene fortjener. Vi trenger å styrke psykisk helse og rus i kommunehelsetjenesten. Vi trenger flere institusjonsplasser, og vi trenger flere fagfolk på jobb.

Mitt siste lille ønske til politikere, kommunedirektør, avdelingsdirektører og andre ledere: Lytt til fagfolkene. Lytt til oss som jobber tett på pasienten. Lytt til pasientene. Snakk med pasientene. Det er mitt ønske for 2023!