– Regjeringen har sagt at å redusere sosiale ulikheter skal være den røde tråden i deres arbeid med folkehelse, så dette kommer nok også til å få plass i meldingen, med ulike eksempler på virkemidler som kan redusere sosial ulikhet og å fremme menneskerettigheter, demokrati, helse og livskvalitet for alle, sier Solrun Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA. 

Hva  er folkehelsearbeid? 

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. (Regjeringen.no) 

– Vi har forventninger til at Folkehelsemeldingen peker på virkemidler. Vi antar også at forebygging, tidlig innsats, helsefremmende arbeid og styrking av befolkningens helsekompetanse blir vektlagt, fortsetter Steffensen. 

90 % skjer utenfor tjenester og behandlingstiltak

Vi vet at virksomheter og tiltak som psykisk helse- og rustjenester og behandling i kommune- og spesialisthelsetjeneste bare kan bidra med en liten del av det som opprettholdelder befolkningens helsetilstand. 

Dette referes ofte til som 10-90-REGELEN (Wildavsky 1977): ”Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med (selv). De resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil og ved bedring av de generelle livsvilkårene.” 

– I en tid der helsetjenesten settes under press, er forebygging og helsefremmende arbeid viktigere enn noen gang. Andre samfunnssektorer må derfor også bidra eller samspille med helsetjenesten, sier Ellen Hoxmark, leder i NAPHA.

Eller samspille med helsetjenestene? 

Relasjonell velferd vil antakeligvis også vies plass i folkehelsemeldingen, sier Solrun Steffensen.

Hvordan kan og bør helsetjenesten samspille med andre samfunnssektorer for å bedre folkehelsen? Hva hemmer og fremmer samskaping? 

– For psykisk helse- og rustjenestenes del kan det bli viktig å spørre seg i hvilken grad tjenestene åpner for medvirkning fra pasienter, pårørende, fagfolk (fra andre enheter) og andre lokale aktører, sier Ellen Hoxmark. 

Ny melding hver fjerde år

Det nasjonale systematiske arbeidet med folkehelse foregår i fireårssykluser med rapportering om status, utvikling av tiltak og evaluering. Stortingsmeldingene inngår i denne systematikken, og nå er det fire år siden forrige melding Folkehelsemeldinga - gode liv i eit trygt samfunn kom. (Meld. St. 19 (2018–2019) - regjeringen.no  ). Den la vekt på områder  som tidleg innsats for barn og unge, førebygging av einsemd og mindre sosial ulikskap i helse. Fire år før det igjen, kom meldingen med tittel Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter  Meld. St. 19 (2014–2015) (regjeringen.no). 

Forsmak i britisk rapport

Hva som vil prege meldingen som kommer nå, fikk vi også en forsmak på da rapporten A rapid review of inequalities in health and wellbeing in Norway since 2014 ble presentert på et arrangement i regi av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og NTNU for et par uker siden. Professor Sir Michael Marmot og kollegaer ved The UCL Institute of Health Equity og NTNU-WellFare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft, har gjennomgått politikken i Norge når det gjelder sosial ulikhet i helse. Rapporten kommer med 8 anbefalinger for å ta vare på velferden fremover. 

Du kunne følge Rejgeringen.nos videostrøm fra lansering av folkehelsemeldingen fra kl. 12:30 her på napha.no. Nå kan du se den i opptak ved å klikke på hovedbildet i denne artikkelen.