Medikamentfri behandling ved Universitetsssykehuset i Nord-Norge har hatt recoveryverksted som en viktig del av tilbudet siden 2017. Fire ganger i uka setter ansatte og pasienter recoveryprosessen i fokus gjennom selvvalgte tema.
Ved Medikamentfritt behandlingstilbud, UNN HF, er pasienter med psykose- og bipolare lidelser prioritert. Recoveryverkstedet har en stor plass i behandlingsprogrammet. Både pasienter og ansatte lærer av hverandres kunnskap og erfaringer. Hver uke et nytt tema. Det legges til rette for dialog, ettertanke og refleksjoner i fellesskap. Inspirasjonskilder til etablering av tilbudet, var blant annet IMR-programmet, fremveksten av Recovery College i Storbritannia og relasjons- og nettverksarbeid som mange ansatte har erfaring med. Dette skal vi komme tilbake til.
Recoveryverkstedet, som har en tidsramme på en time, fire ganger per uke, skal være en terapeutisk arena for dialog og refleksjon, som kan benyttes på ulikt vis i den enkeltes recoveryprosess. To ansatte har ansvaret for å planlegge og lede dette gruppebehandlingstilbudet.
Formålet er å legge til rette for dialog, felles refleksjon og deling av kunnskap og erfaringer omkring ukas tema. Målet er å understøtte den enkeltes bedringsprosess. Det er samtidig fullt tillatt å være til stede og kun lytte til det de andre sier. Det er likevel vesentlig å legge til rette for at ulike perspektiver, synspunkter og spørsmål blir gitt rom. Det som andre deler fra eget liv og egne erfaringer blir værende i gruppa og skal ikke deles med andre som ikke er til stede uten samtykke. Det er også fullt tillatt å gå ut og komme tilbake dersom man har behov for det.
Temaene planlegges for et halvår av gangen og undersøker hvordan recovery kan se ut i praksis. De har også foreslått nye tema, f.eks: Nærhet, kjærlighet og seksualitet; Livssyn og eksistent. Noen tema har vært på programmet i flere år: Flokken min – relasjoner og nettverk; Medisiner og psykiske vansker; Mål og drømmer; Selvhevdelse; Følelsesbevissthet; Søvn; Angsten, friheten og livet; Ut på tur. Andre tema er mer smale og henvender seg til pasienter med bestemt type erfaringer og preferanser: Stemmehøring [1]; Shared reading [2]. Pasienter søker seg i økende grad inn til innleggelser i uker med tema som er relevante for dem, og mange av temaene er foreslått av pasientene. En høy andel av enhetens ansatte er involvert i driften av recoveryverkstedet. På denne måten er det et gruppebehandlingstilbud som mange er engasjert i og medvirker til gjennomføringen av.
På første samling introduseres rammene, samt at det gis en introduksjon hvor ukas tema knyttes opp mot recoveryperspektivet. Her blir begrepene ‘recovery’ og ‘verksted’ «pakket ut» og gitt et innhold med utgangspunkt i hvordan de som er til stede forstår begrepene.
Bruken av det engelske ordet ‘recovery' gjør at deltakerne hver uke må reflektere og sammen lete etter hvilken forståelse de har av dette begrepet når det skal gis et innhold med norske ord [3]. Deltakerne har ulike nyanser i sin forståelse av begrepet og dette kan bidra til å utvide både felles og individuell forståelse av begrepet. Ordet ’verksted’ gis også et innhold som forsøkes knyttet opp mot den sammenheng det benyttes innenfor her. Deltakerne har ofte ulike assosiasjoner til hva ordet kan romme og hvilken forståelse man kan ha av det innenfor rammene av psykisk helsevern og en sykehusavdeling.
Ved å lete etter ulike forståelser av disse begrepene dannes det tidlig en plattform for felles deltakelse og fundering i fellesskap, og hvor et mangfold av perspektiver er ønskelige. De som er til stede inviteres til å være aktivt deltagende og reflektere høyt, stille spørsmål, komme med ønsker om undertema, problemstillinger eller områder som er særskilt relevante for dem. Recoveryverkstedet vektlegger på denne måten det fleksible og dialogiske fremfor det strukturerte eller manualbaserte. Dialog og refleksjon verdsettes slik også mer enn undervisning av en bestemt type kunnskap eller på en bestemt måte.
Språkbruken i Recoveryverkstedet er i liten grad preget av ord og begreper knyttet til sykdom og symptomer [3] [4], men er heller preget av alminnelige ord og begreper som kan knyttes til hverdagslivet og det allmennmenneskelige. Dette kan synes som et paradoks da et av kriteriene for å motta dette behandlingstilbudet er at man har en alvorlig psykisk lidelse. Humanisme, menneskerettigheter og en relasjonell/kontekstuell forståelse av psykiske vansker legges til grunn for behandlingstilbudet. Den enkeltes hverdagsliv er i fokus. Dette gjenspeiles i valg av språk, hvor fag- og sykdomsspråket er nedtonet og det alminnelige hverdagsspråket er mest fremtredende.
Ukens tema settes på forhånd, men det skjer i stor grad en samskaping av tematikk gjennom verkstedsuken. På bakgrunn av det deltakerne er opptatt av og synes det er nyttig å få snakket om, blir det i fellesskap besluttet hva som skal være i fokus. Med felles brainstorming blir idéer, tanker, spørsmål og lignende drøftet eller skrevet opp på tavla.
Høy grad av opplevd stigma, annerledeshet og ensomhet er betydelige utfordringer for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Gjennom deling av erfaringer og levd liv oppstår det et fellesskap mellom deltakerne hvor den enkelte blir mindre ensom og kan låne håp om bedring eller få tips om nye mestringsstrategier fra de andre. Erfaringskunnskapen har slik en vesentlig plass. Gjennom å lytte til andre og gjennom felles refleksjon kan man få tilgang til nye idéer.
Mange gir tilbakemelding om betydningen av fellesskapet og samholdet som oppstår i møte med andre som har lignende utfordringer. Recoveryverkstedet kan også være et rom hvor man kan trene på sosiale ferdigheter, blant annet det å lytte til seg selv og andre, eller øve på å ta plass og gi uttrykk for egne meninger. Slik kan det for noen være et sted hvor man kan jobbe med å få styrket autonomi og selvhevdelse.
Recoveryverkstedet ved UNN ble til under etableringen av den medikamentfrie enheten i Tromsø i 2017. En av inspirasjonskildene er IMR-programmet (Illness Management and Recovery)[5]. Noen fellestrekk med IMR-programmet er særlig den tydelige forankringen i recoveryperspektivet og vektlegging av hverdagslivet.
Dialogisk praksis og relasjons- og nettverksperspektivet har vært en annen viktig inspirasjonskilde. Flere ansatte har videreutdanning innen relasjons- og nettverksarbeidet ved UiT Norges arktiske universitet. Idéer og arbeidsmåter kan blant annet knyttes til Tom Andersens[6] idéer og utviklingen av Reflekterende prosesser i Tromsø, og til Jakko Seikkula[7] og utviklingen av Åpen dialog i Vestre Lappland, Finland. Et fellestrekk ved disse dialogiske praksisene er en spørrende, demokratisk og åpen, undersøkende holdning til både det man plages med og utprøving av ulike måter å mestre dette på. Et annet fellestrekk er vektleggingen av nettverket, det sosiale og relasjonelle framfor det individuelle og intrapersonlige i forståelsen av psykiske lidelser.
Framveksten av Recovery College i UK[8] og etter hvert i ulike deler av verden og i Skandinavia har vært en annen inspirasjonskilde. Et vesentlig moment ved Recovery College-bevegelsen er betydningen av et skifte fra symtomreduksjon til gjenoppbygging av liv, sammen med en endring av forholdet mellom psykiske helsetjenester, mottakerne av disse tjenestene og samfunnet de lever i. Sentralt i Recovery College er kombinasjonen av både erfaringskunnskap og fagkunnskap. I likhet med Recovery College vektlegger vårt Recoveryverksted begge disse kunnskapsformene og et språk som formidler håp, egenmestring, muligheter og myndiggjøring. Samarbeid og samskaping hvor både pasienter og fagfolk lærer av hverandre er et annet fellestrekk.
Recoveryverkstedet vårt er i stadig utvikling. Nye tema det siste året er Terapeutisk skriving, Bekymringsmestring og Selvhevdelse. Det er nå også et ønske fra pasientene om å få Yoga som tema på Recoveryverkstedet. På denne måten er behandlingstilbudet i stadig endring. For å få en økt forståelse av hvilken betydning et slikt behandlingstilbud kan ha, er det behov for både ytterligere undersøkelser av denne dialogiske praksisen og hvordan pasientene erfarer det.
Kildehenvisninger:
[1] Kalhovde, A. M. (2005). Å høyra meir enn dei fleste. Forståande perspektiv på levd erfaring av å høyra stemmer og lydar. Universitetet i Tromsø
[2] Ellen Berg Larsen. (2023). Når vi trenger det som mest: Bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. Nordic journal of arts, culture and health, 5(1), 1–5. https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4
[3] Aarre T.F. En mindre medisinsk psykiatri. Oslo: Universitetsforl; 2018.
[4] Ørjasæter, K. B., & Almvik, A. (2022b). Men hva er det?: Forståelser av recovery som perspektiv blant ansatte i spesialisthelsetjenesten. Tidsskrift for velferdsforskning, 25(4), 1–13. https://doi.org/10.18261/tfv.25.4.3
[5] Mueser K. T, Gingerich S. IMR – Kurs i personlige ferdigheter og mestringsstrategier for personer med alvorlige psykiske lidelser. Dartmouth: Hazelden 2011.
[6] Anderson, H., Jensen, P., Jahr, M.-C., & Reichelt, S. (2008). Inspirasjon: Tom Andersen og reflekterende prosesser (p. 263). Gyldendal akademisk.
[7] Seikkula, J., & Arnkil, T. E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis: respekt for annerledeshet i øyeblikket (p. 204). Gyldendal akademisk.
[8] Perkins R, Meddings S, Williams S, Repper J (2018) Recovery Colleges 10 Years On, Nottingham, ImROC.
Dagens spesialisthelsetjeneste befinner seg i skvis mellom det å fastholde medisinske modeller for psykiske lidelser og det å gi normalisering og ressursorientering en større plass .
Recovery løftes frem som et sentralt perspektiv for fremtidens psykiske helsetjenester, både nasjonalt og internasjonalt. Likevel er det mye som tyder på recoveryorienterte praksiser i i liten grad har fått fotfeste.
Praksiseksemplet om recoveryverkstedet ved UNN viser at det er fullt mulig å gi et recoveryorientert tilbud innen det psykiske helsevernet.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
