Joda, det er mulig å trappe helt av psykiatriske legemidler. Bare man gjør det riktig og med god nok støtte. Det var hovedinntrykket etter seminaret med temaet: Trygg nedtrapping av psykiatriske medikamenter.

– Det er svært alvorlig at veldig mange er i behandling uten at det hjelper, og det kan ikke fortsette.

Slik lød noen av åpningsordene til Tone Trøen. Hun er leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Med det som ble presentert, synes det å være liten tvil om at varig bruk av psykiatriske medikamenter må tilhøre den kategorien Tone og hennes komité vil gjøre noe med.

Hjernen tilpasser seg stoffene

Psykolog og PhD i nedtrapping, Anders Sørensen, var årets hovedtaler og tok de rundt hundre fremmøtte med på en innføring i begrepet reseptormetning. Det er nemlig en nøkkel til å forstå hva som skjer med hjernen og kroppen når vi har i oss de kjemisk fremstilte stoffene. Og ikke minst abstinenser som kan komme når vi prøver å slutte med dem.

– De syntetiske stoffene påvirker signalstoffene i hjernen, som hjernen venner seg til ved å regulere egen produksjon av signalstoffer opp eller ned. Når kroppslige reaksjoner oppstår ved nedtrapping er det fordi medisinen har forledet kroppen til å tro at de skal være der. Det utvikles en avhengighet som gir seg utslag i abstinenser, forklarte Anders.

Med det sier han samtidig at den kjemiske ubalansen psykiatrien i årtier har påstått at medisinen skal virke mot, faktisk er en ubalanse medisinen selv skaper. 

– Psykisk lidelse handler om en følelse av avmakt, at noe er ukontrollerbart og overveldende. Det gir mening på kort sikt at noen av disse stoffene kan virke, men det løser bare ikke problemet. På lang sikt kan det flippe over til å bli en del av problemet, fortalte Anders.

Som psykolog så han tidlig at medisinene kunne stå i veien for å arbeide terapeutisk for å ta tak i de egentlige problemene. Så har det vist seg at det ikke er noen «quick fix» å slutte med dem. Derfor gikk han vitenskapelig til verks for å finne en «suksessoppskrift» på trygg nedtrapping.

Små dosereduksjoner

– Det er ikke noe én-til-én forhold mellom dosereduksjon og medisinens effekt på cellenes reseptorer.

Anders forklarte med hyperbolske grafer der grad av metning stuper mot null når dosene blir mindre. Suksessoppskriften handler om at graden av reseptormetning må reduseres med jevne trinn for å unngå de verste abstinensene. Dette kan være vanskelig å finne, men alle legemidlene har en «knekk» på kurven hvor det blir viktig at dosereduksjonen minker når dosemengden nærmer seg null.

Det betyr at dosene etter hvert må reduseres med så små mengder at man må ty til neglfil og diamantvekt.

– Dosene er ikke laget små nok for å kunne slutte med medisinene, fortalte Anders, som også viste til at legemiddelhåndboken ikke inneholder mye informasjon om dette.

Behov for kunnskap og støtte

Mangel på kunnskap om nedtrapping i legestanden var noe «psykiatrioverlever» Jørgen Kjønø kunne skrive under på. I sitt timelange innlegg om hvordan det var å trappe ned på medikamenter, dro han nytte av sin sceneerfaring fra en karriere som komiker under navnet Dex Carrington.

Det var vanskelig å vite om man skulle le eller gråte da Jørgen med innlevelse fortalte om rådene han fikk fra DPS om å bytte pille, trappe ned mye om gangen og gjerne gå litt opp igjen, og beskjeden om at han må ha brukt pillene feil når C-preparatene han gikk på ga abstinenser ved nedtrapping – stikk i strid med legemiddelhåndboken.

Ingen av de legefaglige rådene Jørgen fikk var i tråd med den vitenskapen Anders presenterte i sitt innlegg. Behovet for kunnskap om nedtrapping i legestanden er stor.

Dagen på Litteraturhuset inneholdt også en samtale med Sigrun, som ved hjelp av sin fastlege hadde funnet en vei ut av langvarig medikamentbruk. Dette var legemidler hun ble satt på etter å ha fått psykiske vansker som følge av en dramatisk livshendelse.

I tillegg fortalte Viviann Karlsbakk litt om hjelpen hun fikk av psykiater Peggy Lilleby, ved Vestre Viken helseforetak, til å trappe ned medikamenter hun hadde stått på i flere tiår. Sammen orienterte de om et initiativ de har tatt for å etablere et støttenettverk for personer som ønsker å slutte med psykofarmaka.

Artisten Kjellaug akkompagnerte tematikken med egenproduserte sanger som fikk fram absurditeten i den medikaliserte behandlingsformen. Det viktigste rådet å ta med seg fra dagen var antakelig det Jørgen fikk, da han søkte råd om hvordan han kunne slutte med et av legemidlene han gikk på: – Aldri begynn.

En lengre oppsummering og videoer fra seminaret finner du på nettsidene til Mad in Norway.