Hele forskningsartikkelen kan du lese her: From Model to Everyday Practice: A Qualitative Observational Study of Daily Fact Team Board Meetings (unit.no) 

Sentralt i FACT-modellen er skillet mellom oppfølging fra en person i teamet i stabile faser, til oppfølging fra hele teamet i faser med behov for tett oppfølging og stabilisering, kalt delt «caseload». FACT-oppfølging skal gjennom ansattes ulike spesialistroller i teamet, og gjennom delt caseload, sikre at personer med alvorlig psykisk lidelse får dekket sine ulike behov fra ett team. Aktuell behandlingstilnærming og oppfølging avklares på daglige tavlemøter der alle ansatte deltar.  FACT-modellen, der tavlemetodikken er sentral, har vist seg som en lovende måte å organisere tjenester til alvorlig psykisk syke pasienter. Undersøkelser viser at FACT-teamene reduserer gapet mellom fragmenterte tjenester. 

(Evaluering FACT-team i Norge - Sluttrapport (helsedirektoratet.no)  

Utfordringer med tverrfaglig samarbeid 

Noen studier har imidlertid pekt på utfordringer med tverrfaglig samarbeid. Det kan føre til endring i faglig identitet hos den enkelte medarbeider, og at profesjonene dermed blir assimilert. Andre studier viser barrierer i tverrfaglig samarbeid knyttet til ulike ansattes profesjon, bakgrunn og hierarki, som til sammen bidrar til at ansatte i tverrfaglige team opplever en kompleks og krevende arbeidssituasjon.  

Tre sentrale funn i studien 

I denne observasjonsstudien ser forfatteren Myraunet og forskerkollegaer nærmere på hvordan ulike profesjoner samarbeider i FACT tavle-møtene og hvilke erfaringer FACT-teamene har med å bruke modellen i praksis. Det er gjennomført observasjon av 10 tavlemøter i hver av de tre inkluderte teamene. Forskerne peker på tre sentrale funn:  

1. Teamene har utfordringer med å jobbe i henhold til modellen. To av teamene manglet ressurser til å tilby tett ACT-oppfølging når teamet var enig om behov for det. I et team var det ulik teoretisk forståelse av modellen blant de ansatte, som medførte usikkerhet i behandlingstilnærming når pasientens behov endret seg.  
   
   
2. Ansatte i teamene hadde uklar forståelse av delt caseload, som medførte usikkerhet i beslutning om behandlingstiltak. De manglet felles forståelse for hvordan hver enkelt kunne delta med sin profesjonelle forståelse for å støtte pasienten, og hvordan støtte case-manager når pasienten trenger tett oppfølging.   
   
   
3. Ansatte har ulik tilnærming til delt caseload. Det fremkom at teamene hadde ulik evne til å etterspørre, anerkjenne, og dermed ta i bruk de ulike teammedlemmenes kompetanse. Manglende kjennskap til hverandres formelle og uformelle kompetanse bidrar til at teamet jobber som individuelle behandlere og ikke som et team med delt caseload. 

Forutsetning for å utnytte modellens potensiale 

Studien peker på viktigheten av å bruke tilstrekkelig tid til felles refleksjon og jobbe frem felles forståelse av hensikten med modellens ulike faser i hele gruppen av ansatte. Implementering av FACT-modellen i et nytt system medfører risiko for at en dynamisk måte å jobbe med modellen på, kan gå tapt. Felles forståelse er sentralt ved implementering av nye samarbeidsmodeller i eksisterende tjenester.  

Studien viser også at et godt fungerende FACT-team må jobbe med å bli kjent og trygg i teamet. Der ansatte kjenner hverandres formelle og uformelle kompetanse er det lettere å involvere og etterspørre kollegers ekspertise. Åpen dialog gjør det mulig for pasienten å nyte godt av teamets delte caseload. Ved å bruke fideletyskala aktivt for å utvikle tavlemøtene kan teamene utnytte potensiale i modellen bedre. 

Særlige utfordringer i rurale strøk 

Faglig rådgiver i NAPHA Kristin Trane og områdeleder for satsingen på ACT/FACT og FACT ung, så i sin doktoravhandling på særlige utfordringer for FACT-team i rurale strøk. Teamleder trakk frem at lange reiseavstander utfordret teamets mulighet for tett oppfølging ved delt caseload, og at ansatte jobbet mer som enkeltbehandlere enn det modellen anbefaler.  

– Lang reiseavstand bidro til vansker med å gjennomføre de daglige tavlemøtene. Tavlemøtene var særlig utfordrende for de teamene med mange små stillinger, men ved å gjøre noen tilpasninger fikk de det til, sier Trane.

Hun fant at FACT-team i rurale strøk kan få god effekt av FACT-modellen ved å gjøre tilpasninger, og at det å ha fleksible løsninger for å kunne gjennomføre tavlemøter var sentralt. Tavlemøtene  ble trukket frem som svært viktige for å kunne jobbe godt i tråd med modellen og Trane anbefaler teamene å ha disse møtene så ofte som det lar seg gjøre. 

– Flere team gjennomførte digitale tavlemøter for at flest mulig teammedlemmer skulle få til å delta og fordi noen hadde ulike lokasjoner. For å bruke ressurser effektivt var det også noen som deltok på tavlemøter fra bilen eller fra hjemmekontor før en for eksempel skulle dra ut til bruker.

Noen team har redusert caseload for å kunne gi helhetlig oppfølging. Flere hadde etablert tett samarbeid med kommunale tjenester. 

Tranes avhandling: «FACT-modellen som del av komplekse og fragmenterte tjenestesystem og rurale regioner. En kvalitativ studie» 

Viktig å ha kjennskap til hverandre kompetanse

Faglig rådgiver i NAPHA og tidligere teamansatt Trine Pettersen har erfaring med at tavlemetodikken i FACT-modellen lager rammer og struktur som bidrar til at pasienten får helhetlig og god behandling.  

– Diskusjonen på det daglige tavlemøtet gir mulighet til å bringe inn tverrfaglige perspektiv fra de ulike rollene i teamet som er med å gi den helhetlige oppfølgingen. Tavlemetodikken skjerper teamene og bidrar til at «sammen er vi sterke». Dette forutsetter at teamets ansatte har god kjennskap til hverandres formelle og uformelle kompetanse. 

Pettersen trekker også frem en annen effekt av FACT-modellen som ivaretas gjennom tavlemøtene:  

– Tavlemøtene kan bidra til at teamets ansatte kan stå i komplekse problemstillinger over tid, når en slipper å eie de mest komplekse sakene alene.  

Elementer for vellykket implementering 

Modellen fungerer under forutsetning av tilstrekkelig trygghet og kjennskap blant ansatte, at felles forståelse av modellen er innarbeidet og at det er tilstrekkelig ressurser til å jobbe etter modellen. I Myraunets studie blir fleksibilitet trukket frem som et kjerneelement blant de ansatte i teamene. Manglende ressurser går ut over fleksibiliteten og dermed mulighet for å tilpasse tjenesten til pasientens behov, samt det gode team-samarbeidet. Studien viser at tavlemøtet, under disse forutsetninger, kan være en god arena for ansatte til å jobbe etter modellen og ivareta pasienten ved hjelp av delt caseload.