Forskjellige journalsystem skaper trøbbel for FACT-team

Forskjellige journalsystem skaper trøbbel for FACT-team

Forskning / Publisert: 17. oktober 2024.   Endret: 11. mars 2025

De fleste FACT-team må forholde seg til to journalsystem, ett for spesialisthelsetjenesten og ett for kommunen. Man får ikke delt informasjon med hverandre, og man har ikke tilgang på hverandres systemer. Dette kan hemme kommunikasjonen og samarbeidet mellom aktørene i teamet.

Laptop hender kaffekopp notatblokk

TUNGVINT: Mange syns journalsystemene er tungvinte å bruke. Foreløpig finnes det ingen optimal løsning. (Foto: Colourbox)

TUNGVINT: Mange syns journals...

Første gang publisert på Rop.no 5. mai 2021. Forfatter: Marte Frimand

Erlend Bønes er stipendiat ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Han har fulgt fem norske FACT-team og sett på hvordan de løser problemet med forskjellige journalsystem. Prosjektet er en del av NKROPs forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan FACT-team kan tilpasses og implementeres i Norge.

Bønes har som mål å utvikle en IKT-løsning som forbedrer koordineringen av FACT-team, og dermed skape bedre flyt av relevante helsedata mellom de ulike nivåene i helsesektoren.

Erlend Bønes

Erlend Bønes er stipendiat ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: Rop.no)

Forenklet ansettelse

Bønes forteller at noen steder blir de kommuneansatte ansatt i null-prosent-stillinger, eller i forenklet ansettelse. Da får hele teamet tilgang til DIPS, som er journalsystemet sykehuset bruker. Ofte må de da bruke en annen løsning, som programvaren Citrix, for å komme inn i DIPS. 

– Dette er ikke en optimal løsning, men den fungerer greit noen steder. De fleste team velger å hovedsakelig føre i DIPS. En bekymring, er at arbeidet FACT-team gjør, blir usynlig for kommunene dersom de ikke fører i kommunenes systemer, sier Bønes.

Les også: Gode erfaringer med FACT på Kronstad psykosepoliklinikk

Stort og dyrt prosjekt

– Ideelt sett, burde de forskjellige systemer kunne vise informasjon fra hverandre, og andre systemer i helsevesenet, sier Bønes. 

– Å løse dette for hele helsesektoren, vil i så fall være et stort prosjekt som tar mange år og koster mange penger å utvikle. Tidligere erfaringer med så store IT-prosjekter, er dessverre at de ofte feiler, når det blir så stort og man må ta hensyn til så mange ting, sier Bønes. 

– Tullete dobbeltføring

Emil Liljebakk er teamleder for FACT-teamet i Lofoten. Han forteller at det har vært en del dobbeltføring i DIPS og kommunens journalsystemer i oppstarten. De kommuneansatte er ansatt i såkalte forenklede stillinger i sykehuset, og får dermed tilgang på DIPS. I dag journalfører hele teamet hovedsakelig der. Ved oppstart i FACT-teamet, og ved større endringer, oppdateres kommunal journal. Første samtale, kriseplan og behandlingsplan sendes da over elektronisk forutsatt at samtykke foreligger.

– Denne dobbeltføringen er jo helt tullete og tar mye tid. Dette er stikk i strid med FACT-modellens intensjon, som er tid med pasienten sier Liljebakk. 

– Samtidig må vi forholde oss til at systemene ikke er tilpasset FACT-modellen. Det er viktig at samarbeidende tjenester i kommunen har nødvendig informasjon for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, sier han videre.

Emil Liljebakk

Emil Liljebakk i FACT Lofoten. (Foto: Rop.no)

Store avstander

I Nordland har de i tillegg en utfordring med lange avstander. De ansatte i FACT-teamet er dermed ofte ute og reiser. 

– Det er vanskelig å dokumentere i DIPS når man er ute på veien, og det er vanskelig å ha oversikt over kalendere til andre teammedlemmer når man skal gjøre nye avtaler. Vi har en forløpskoordinator/driftskoordinator som sitter på kontoret og tar imot avtaler og koordinerer såkalte «gullapper» og legger dem videre inn i timebok i DIPS, sier Liljebakk. 

Lang prosess med risikovurdering

Denne forløpskoordinatoren som sitter og koordinerer avtalene, heter Jo Bertil Sætran. Han jobber ved FACT-teamet i Vestvågøy i Lofoten i Nordland. Alle de fire kommunene i Nordland, bruker samme løsning med forenklede stillinger i sykehuset, og journalføring i DIPS. Det er likevel ikke helt uproblematisk å gi hele teamet tilgang på DIPS. 

– Vi hadde en grundig gjennomgang i forkant, slik at vi er helt sikre på at sikkerheten er ivaretatt. Vi kjørte flere risikovurderinger på uønskede hendelser, som hacking og snoking i journalene, sier Sætran.

Les også: FACT-team har bidratt til positive endringer i tjenestesystemet

Ingen nærliggende løsning

Stig Nygård, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, skjønner at dagens journalsystem er en utfordring. Likevel ser han ingen umiddelbar løsning på problemer.  

– Her er det fortsatt flere journalsystemer som er i bruk og som ikke er samkjørte. Foreløpig ser det ut til at dette må løses lokalt og at det er mange år frem i tid før en har journalsystemer som er integrerte og som løser problemstillinger rundt taushetsplikt og kommunikasjon, sier han. 

Stig Nygård

Stig Nygård, seniorrådgiver i Helsedirektoratet. (Foto: Rop.no)

Rop.no

Denne artikkelen ble først publisert på Rop.no, 5. mai 2021. Nettstedet Rop.no, drevet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, er lagt ned. NAPHA har etter avtale overtatt rettighetene til en del av innholdet. 

Temaside

Mer om

Forskning Act- og fact-team Rop no

Les også

Publisert: 17/10/2024

Hvordan erfares tvang i norske ACT-team?

Publisert: 07/11/2024

Samhandlingsmodellen FACT reduserer bruken av tvang

Publisert: 21/10/2024

Brukernes opplevelser av tvang i FACT

Publisert: 21/10/2024

Norske FACT-team jobber i en strukturell motvind, men lar seg ikke stoppe

Publisert: 21/10/2024

Bedring med oppfølging av ACT-team

Aktuelt
Publisert: 03/4/2025
Fagartikkel

Puster seg friskere på kurs i Melhus

Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!

Publisert: 11/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Marius (23) i friskt driv inn i bøkeskogen og livet

– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.