– Vi fant at flere personer fikk en bedre bosituasjon, både blant de som hadde alvorlig rusproblemer og de som ikke hadde det. Flere fikk et bedre funksjonsnivå og hadde mindre angst og depressive symptomer, forteller lege og forsker Hanne Kristin Clausen, som er hovedforfatter på studien.

Les forskningsartikkelen: Improved Rehabilitation Outcomes for Persons With and Without Problematic Substance Use After 2 Years With Assertive Community Treatment—A Prospective Study of Patients With Severe Mental Illness in 12 Norwegian ACT Teams

Brukeren i sentrum

Studien viser at de som ikke hadde alvorlige rusproblemer, opplevde økt livskvalitet i perioden med oppfølging av ACT-team.

En mulig forklaring kan være behandlingsmodellens fleksibilitet.

– Brukerne har mer innflytelse når de følges opp på denne måten. Tjenestene skal baseres på brukerens egne ønsker og ytes på den arenaen som passer best for brukeren. Det blir rett og slett en mer fleksibel løsning hvor brukeren settes i sentrum, sier Clausen.

Dataene viste ingen økning i at de som fikk oppfølging av ACT-team hadde noe meningsfylt å fylle dagene med.

Dette bør ses i lys av at de første ACT-teamene i Norge i svært liten grad hadde jobb-spesialister, og at fokuset på jobb og meningsfull aktivitet generelt ikke var vektlagt på tidspunktet forskningsmaterialet ble innsamlet.

– Både IPS- og IMR-modellene ble innført i Norge i etterkant av at dataene til denne studien ble samlet inn. Jeg håper og tror at en ny tilsvarende studie ville gitt litt andre funn, kommenterer Clausen.

Færre innleggelser på tvang

Tidligere forskning viser at oppfølging av ACT-team reduserer andelen inneliggende døgn på tvang. Selv om brukerne får mindre døgnbasert oppfølging i psykisk helsevern, ser det ikke ut til å redusere skårene på viktige helseparametere.

Blant personer med alvorlig rusproblemer var andelen tvangsdøgn mer enn halvert sammenliknet med perioden før de fikk ACT.

Brukernes erfaringer

Legen og forskeren ser behov for videre forskning på ACT- og FACT-modellene. Sistnevnte er en videreutviklet variant av ACT, som også benyttes for pasienter med flere og andre psykiske lidelser enn psykoselidelser.

– Denne studien ble designet da ACT-modellen var ny i Norge og det har skjedd mye siden de første teamene ble etablert og den første evalueringen ble gjennomført. Spesielt interessant er det å få frem kunnskap om hvordan brukerne selv opplever denne behandlingsformen.

– Videre hadde det vært interessant å se nærmere på hvilken betydning oppfølging av ACT-team har å si for brukernes rehabilitering og sosiale nettverk, sier Clausen.

Det pågår et større forskningsprosjekt som undersøker hvordan FACT-modellen er oversatt og implementert i ulike norske kontekster.

En av studiene i prosjektet søker å kartlegge brukernes erfaring med oppfølging av FACT-team. Forskningsprosjektet løper ut 2022.

God behandlingsmodell for bruker og samfunn

Clausen mener den nylig publiserte studien, og andre studier på ACT- og FACT-modellene, viser at dette er gode behandlingsmodeller.

– ACT er en modell som ser ut til å nå de den er tenkt å nå, og brukerne ser ut til å få det bedre enn de har hatt det. Samtidig reduseres behovet for døgnopphold i psykisk helsevern. En vinn-vinn-situasjon, oppsummerer Clausen.

Om studien

I perioden 2007 til 2012 ble det etablert 14 ACT-team i Norge. Denne studien har hentet data fra den nasjonale evalueringen som ble gjennomført av ACT-modellen på bestilling fra Helsedirektoratet.

Hovedforfatter Hanne Kristin Clausen, medforfattere: Torleif Ruud,Sigrun Odden, Jūratė Šaltytė Benth, Kristin Sverdvik Heiervang, Hanne Kilen Stuen og Anne Signe Landheim.