Postdoktor ved NKROP, Eva Brekke, er førsteforfatter og forklarer bakgrunnen for temaet i den nye forskningsartikkelen.

– Vi har tidligere publisert en artikkel om erfaringer med medborgerskap, og sto igjen med et rikt materiale om erfaringer med tvang. Dette var materiale vi ikke fikk brukt i den første artikkelen, men som vi synes var viktig å få belyst. Derfor ønsket vi å løfte frem disse erfaringene i en egen artikkel.

Noe av målsettingen med å innføre ACT og FACT i Norge var ønsket om å redusere bruken av tvang. Det er også et uttalt ønske fra helsemyndighetene å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Det er gjort viktig forskning innenfor. Samtidig er det lite forskning på erfaringer med tvang i FACT.

Vonde erfaringer

Deltagerne Brekke og hennes medforfattere har snakket med var alle innlemmet i FACT-team da de ble intervjuet, men opplevelsene med tvang var ikke utelukkende knyttet til perioden de var under oppfølging av teamet.

Hva fortalte deltagerne om deres opplevelser med tvang?

– Beskrivelsene var gjennomgående negative. Mange beskrev også negative konsekvenser av tvang, mens noen beskrev positive konsekvenser av å ha blitt behandlet under tvang, men ikke av selve tvangsopplevelsen, forteller Brekke.

– Det å bli utsatt for tvang ble av noen omtalt som traumatiske hendelser, som at noe ble ødelagt, at man mister tillit, nesten som at det blir et arr. Dette minner om resultater fra forskning som er gjennomført på andre felter.

Er det noe med FACT som er annerledes?

– Vi fant tre hovedtendenser. De fleste vi snakket med, sa det ble en endring til det bedre etter at de ble inkludert i FACT.

«Det er absolutt en endring, og en endring til det bedre. (…) Før, så var det mer ovenfra og ned: «Du skal besøkes, du skal sjekkes, du skal følges opp sånn og sånn». Og nå er det mer på mine premisser, da.»

– Så var det noen som beskrev at de bare gjorde det beste ut av det de ikke følte de kunne kontrollere, som for eksempel å samtykke til behandling for å unngå tvangssituasjoner.

«Jeg har gått med på det de sier. Så da har jeg sluppet tvangsmedisinering, i hvert fall.»

– Så var det en liten gruppe som oppga at det var like ille i FACT. De følte at de var i det samme autoritære systemet fordi FACT også hadde mulighet til å benytte tvang.

«Det er nærmest umulig å overbevise kontrollkommisjonen om at du ikke burde være på tvang. For bare hele handlingen å vise motstand, viser at de hadde rett.»

Oppfølgingen ble mer relevant

Alt i alt tyder resultatene på at det er noen faktorer i FACT som kan forebygge tvang, mener Brekke.

– FACT jobber oppsøkende og fleksiblet over tid, noe som bidro til tillit og trygghet for flere av deltagerne. Tettere oppfølging og gode relasjoner gir også bedre mulighet for å få raskere hjelp ved forverring av psykisk helse, slik at man unngår at det blir så alvorlig at man trenger tvangsinnleggelse.

– Kvaliteten på behandlingen blir bedre, særlig når det gjelder medisinering, siden du har en lege som er tettere på, samt at teammedlemmene kjenner den enkelte bedre. Flere beskrev at de opplevde mer persontilpasset og fleksibel medisinering i FACT, som blant annet innebar færre bivirkninger og bedre effekt.

– Og ikke minst opplevde flere å være mer involvert i sin egen oppfølging og behandling, på egne premisser. Dette ble beskrevet som en mekanisme som reduserte behovet for tvang, fordi oppfølgingen ble mer relevant og nyttig for den enkelte, uttaler Brekke.

Vær nysgjerrig på brukernes tidligere erfaringer

Brekke er opptatt av at behandlings- og tjenesteapparatet er oppmerksom på bagasjen den enkelte bruker kommer med.

Jeg har sammensatte problem både i forhold til psykiatri og rus. Og det er ikke alle som har den kunnskapen de egentlig burde hatt. Det er en utfordring.

– For FACT-team er det viktig å huske at når folk har vært utsatt for tvang, så kan det ta tid å gjenoppbygge tillit. Det er viktig å bruke tid på å bli kjent med personen og være oppmerksom på hvilke erfaringer denne har med tvang, sier Brekke.

Dette har også implikasjoner for ledere og andre aktører som styrer med ressurser for tjenestene.

– Funnene er relevante for alle som følger opp personer med alvorlige rus og eller psykiske lidelser. Det er viktig å jobbe for økt medvirkning, trygghet og gode relasjoner i andre tjenester også, ikke bare i FACT. Videre er det vesentlig at de som planlegger tjenestene legger til rette for at medarbeidere har tid til å bygge gode relasjoner og tilby behandling av god kvalitet.

Hun synes det er et tankekors at mye tvang kunne vært unngått, dersom kvaliteten på tjenestene var bedre.

– Mer treffsikker medisinbruk, tettere oppfølging, færre bivirkninger. Mange i denne målgruppen kan ha blitt gående i lange perioder uten god og tett nok oppfølging, før de ble inkludert i FACT.

Kort om studiens metode

Studien omfatter kvalitativ tematisk analyse av 24 intervjuer. Alle intervjuene ble gjennomført av førsteforfatter og tredjeforfatter, hvor sistnevnte har erfaringsbakgrunn.

– Metoden gir ikke grunnlag for direkte generalisering til alle kontekster, men kan si noe om hvordan det kan oppleves å være utsatt for tvang. Det er rike beskrivelser av opplevelser som mange har liten kjennskap til, oppsummerer Brekke.

• Les studien: Patients’ experiences with coercive mental health treatment in Flexible Assertive Community Treatment: a qualitative study