Denne artikkelen ble først publisert på Rop.no 15. oktober 2020. Forfatter: Marte Frimand.

– Jeg er helt sikker på at måten vi jobber på har ført til at flere pasienter enten har unngått, eller fått utsatt, innleggelse, sier Linde.

Ved Kronstad har de to team som jobber etter FACT-modellen. De fleste pasientene har schizofreni, mange har et rusproblem i tillegg, og har legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Disse pasientene trenger i mange tilfeller tettere oppfølging enn det de får ved en poliklinikk. 

Les mer: Samhandlingsmodellen FACT reduserer bruken av tvang

– Den største fordelen vår, er at vi er ambulante og veldig fleksible. Vi kan reise ut på kort varsel. Får vi inn en bekymringsmelding, reiser vi ut samme dag, sier Linde.

Les mer om FACT-team 

Starter dagen med tavlemøte

De to teamene ved Kronstad er tverrfaglig sammensatte med vernepleier, sykepleier, sosionom, ergoterapeut, psykiater, psykologspesialist og erfaringskonsulent. Hver morgen mellom halv ni og ni, starter hele teamet dagen med tavlemøte. 

– På tavlen har vi pasienter som vi har fått bekymringsmelding på, eller som trenger tettere oppfølging i en periode. Vi har også oversikt over hvilke pasienter som er innlagt, eller nylig henviste pasienter. Når situasjonen har stabilisert seg og kontakten kan reduseres, sørger vi for at kriseplan og behandlingsplan er oppdatert før pasienten tas av tavlen. Tavlen blir oppdatert hver dag, sier Linde.

FACT: Janniche Linde er vernepleier og jobber i FACT-teamet ved Kronstad. (Foto: privat)

Inkluderer pasienten

Linde forteller at de ser de fleste pasientene én til to ganger i uken. De som står på tavlen, ser de gjerne oftere, mens andre igjen trenger bare oppfølging en gang i måneden.

– Vi jobber etter en recoveryorientert modell og inkluderer pasienten i behandlingen. Folk er forskjellige i sin oppfatning av hva som er viktig for dem, og dermed blir arbeidsoppgavene også forskjellige. Noen er bostedsløse og ønsker egen bolig. Andre i samme situasjon, ønsker å redusere rusbruken. FACT-teamet prøver, så godt det lar seg gjøre, å hjelpe pasientene til å leve meningsfulle og tilfredsstillende liv selv om de har psykiske lidelser, sier hun. 

Viktig med luft i kalenderen

– Noen pasienter har faste møter til faste tidspunkt, men vi passer alltid på å ha godt med luft i kalenderen. Dermed kan vi reise på hjemmebesøk som ikke er planlagt, sier Linde, og legger til at hun trives veldig godt i FACT-teamet. 

– Vi har hatt lite utskiftninger, og er en flott gjeng med variasjon i alder, profesjon og kultur. Vi lærer av hverandre, og jeg tror det er en fordel at vi er så forskjellige. Vi jobber med en av de sykeste og mest marginaliserte gruppene i samfunnet. Da er det viktig med et godt team med tanke på belastning og fordeling av arbeidsoppgaver, sier hun. 

Har fått god hjelp

«Hege» er 41 år og bor i Bergen. Hun fikk en schizofrenidiagnose i 2010, og har fått hjelp av FACT-teamet på Kronstad i rundt fire år. 

– Jeg har hatt mange samtaler med Janniche i løpet av disse årene. Jeg har også hatt mye kontakt med en sosionom som har hjulpet meg med privatøkonomien og NAV. Og så har jeg hatt en del kontakt med en psykolog, sier «Hege», som ønsker å være anonym. 

– De har alltid tid til meg

Nå har «Hege» det så fint at hun skal avslutte behandlingen og kontakten med FACT-teamet. Hun bor i egen bolig, og har fått et nytt nettverk rundt seg ved Amalie Skrams hus som er en kreativ møteplass for mennesker som har erfaring med psykiske helseplager.

– FACT-teamet har betydd mye for meg. Det har vært viktig å ha noen rundt meg, siden jeg ikke har familie i nærheten. De ansatte har støttet meg når jeg har hatt det vanskelig psykisk, sier «Hege», som setter spesielt stor pris på at de er såpass fleksible. 

– Jeg har kunnet ringe dem i åpningstiden, og bedt om en samtale. De har alltid hatt tid til meg. Det har vært veldig viktig at de har vært der for meg de gangene jeg har trengt dem, sier hun. 

Les mer: – ACT-teamet har reddet familien vår