Denne artikkelen ble først publisert på Rop.no 22. april 2024, og er skrevet av Marte Frimand. 

Mange av disse pasientene klarer ikke å benytte seg av tilbudene som finnes. Dermed blir de inneliggende på sykehuset mer og lenger enn det som ønskes av både pasientene selv, kommunen og sykehuset. 

–  I løpet av de siste 10-15 årene har det blitt mer rus blant dem som har alvorlige psykiske lidelser. Det har ført til flere og sykere ROP-pasienter. Enkelte personer i denne pasientgruppen har hatt mer enn 200 liggedøgn i løpet av en periode på halvannet år. FACT- og ACT-teamene i Tromsø har til enhver tid innlagte pasienter. På det meste har vi hatt 12 pasienter samtidig. Det utgjør faktisk en hel post på sykehuset, sier Jan Sigmund Berglund, teamleder i FACT. 

Et botilbud med rett omsorgsnivå

Arbeidsgruppen som har jobbet med denne saken, tror at dersom disse pasientene hadde hatt et bedre botilbud med rett omsorgsnivå, så hadde de klart seg bedre utenfor sykehuset. 

– Bemannet bolig er det høyeste omsorgsnivået kommunen kan tilby. Vi har konkludert med at flere av disse pasientene trenger et omsorgsnivå som er mer institusjons-aktig enn en døgnbemannet bolig, men ikke like mye som en sengepost på sykehuset, sier Berglund. 

Arbeidsgruppen ser for seg et stort hus med små enheter/leiligheter og et fellesområde der beboerne kan spise middag sammen, være sammen og delta i felles sosiale aktiviteter.

Boligene må ivareta de ansattes sikkerhet når de gir oppfølging, omsorg og helsehjelp til brukere, også der det er risiko for utagering. I tillegg ønsker de at det vurderes endringer i lovverket, for eksempel at man ser på muligheten til at det i større grad kan ytes nødvendig helsehjelp i beboernes eget hjem når de selv ikke klarer å si ja til det. Det kan også handle om hjelp til mer omsorgsoppgaver, som bistand til å vaske hus og hjem, vask av klær, hjelp til kost og ernæring, medisinering og sårstell. 

Felles middager

Arbeidsgruppen ønsker at beboerne får servert middag, slik at man kan sikre nødvendig ernæring. 

– Vi ser i dag at en stor del i denne gruppen har problemer med å håndtere økonomien sin, og ikke klarer å få middag på bordet eller ha mat i kjøleskapet. Det å ivareta seg selv er ikke enkelt, selv om man bor i en bemannet kommunal bolig, sier Berglund, og legger til at felles middager også er et sosialt tiltak. 

- Mange i denne pasientgruppen er veldig ensomme, og på et slikt sted vil man også kunne være mer sosial med folk som er i samme situasjon som en selv.

Godt samarbeid

Berglund forteller at både sykehuset og kommunen er interesserte i å samarbeide om å utrede dette, og søker derfor midler for å starte et prosjekt.

– Slike boliger vil lette trykket både på sengepostene på sykehuset og på boligene med base i kommunen. Ved å flytte flere av ROP-pasientene til en slik institusjon vil kunne frigjøre flere boliger til dem som ikke har bolig i dag, og på den måten få ned den totale boligmangelen for denne brukergruppen, sier han. 

En slik institusjon trenger ikke være et varig botilbud, men det kan gi brukerne mulighet til å bruke år på sin recovery-prosess, slik at de kan bli i stand til å bo på et lavere omsorgsnivå. Med de riktige rammene og omsorgsnivået kan behovet for hjelp gå ned på sikt. 

– I tillegg til at dette er god behandling og riktig omsorg, mener vi at dette også er god økonomi, sier Berglund.