Denne artikkelen ble først publisert på Rop.no 31. mai 2024, og er skrevet av Marte Frimand. 

Hanne Regbo er teamleder i Fact Østensjø og sitter i arbeidsgruppen som utarbeider nasjonale retningslinjer for personer med personlighetsforstyrrelser. I teamet hennes har rundt 20 prosent av pasientene personlighetsforstyrrelse. 

– De som er hos oss, er de aller dårligst fungerende. De blir ofte møtt med stengte dører. De blir ikke lagt inn, ikke hentet med ambulanse og blir ofte stemplet som behandlingsresistente. Selv om de aldri har fått virksom behandling, sier Regbo. 

– Vi har behandlingsformer som fungerer, men de vi møter er for dårlige til å kunne ta imot et behandlingsløp. Når du ikke har et sted å bo, ikke har telefon og ikke vet hvilken dag det er, er det vanskelig med oppmøtekompetanse, sier hun videre. 

Forbereder pasienten på behandling

Mye av jobben for de ansatte i teamet handler om å bygge relasjoner, sørge for mat, klær og bolig, slik at pasienten etter hvert blir klar til å møte opp til samtaler. 

– Det er utrolig trist at mennesker som er så dårlige skal leve i en behandlingsfattigdom der man stenger døra til behandling før man har prøvd, fordi de er for dårlige til å ta imot behandling som virker. Det er krevende å jobbe med denne gruppen, men hvis ikke vi gjør det, hvem skal gjøre det da, sier Regbo.

Mange utfordringer

Det er få FACT-team i Norge som har utvidet målgruppe. Regbo skjønner at det kan være vanskelig å sette i gang med pasienter med personlighetsforstyrrelse. 

– Det er mange praktiske utfordringer. Hvordan skal vi få hverdagen til å  gå opp? Disse pasientene trenger rammer, tydelighet og forutsigbarhet. På den andre siden, har man en gjeng mennesker med psykiske lidelser som schizofreni og bipolaritet som trenger en helt annen oppfølging. Der må vi hive oss rundt og stille opp når de trenger det. Det er mange ganger utfordrende med prioriteringer mellom forutsigbarhet for den ene pasientgruppen og fleksibilitet for den andre, sier hun. 

Nettopp derfor mener Regbo det er viktig å jobbe godt med splitting i teamet og hva møter med disse pasientene gjør med oss mennesker.

– Noen har jobbet mye med personlighetsforstyrrelser før. Andre har aldri vært borti det, og kan tenke det er urettferdig at vi gjør forskjell på pasientene. Vi har klart å adressere disse problemene og det er lov å spørre og være uenig. Vi er gode til å snakke om ting, sier teamlederen. 

Unnvikende og emosjonelt ustabil

Det er stort sett unnvikende- og emosjonelt ustabil lidelse som går igjen blant pasientene i teamet. De med unnvikende type ruser seg ikke noe særlig, mens blant pasientene med emosjonelt ustabil lidelse er det periodevis mer rus. 

– Det kommer ofte i voldsomme uttrykk, gjerne med intoks eller trusler om intoks, sier Regbo, og forteller at de to typene krever forskjellig tilnærming.  

– Når vi er sammen med pasienter med unnvikende type, prøver vi å gjøre noe i stedet for bare å sitte og prate, så ikke all oppmerksomhet er på dem hele tiden. Det kan for eksempel være å kjøre en tur eller gå på butikken, sier hun. 

– Når det gjelder pasienter med emosjonelt ustabil type, er det viktig å samarbeide mye med menneskene rundt pasienten, så lenge de har gitt samtykke til det. Det kan være hjemmesykepleie, legevakten, fastlegen, bomiljøtjenesten og pårørende, sier hun videre. 

Må forplikte seg 

Teamet er også opptatt av at pasientene skal være med på behandlingen. De skal forplikte seg til å være med i en individuelt definert periode. 

– Noen ganger bruker vi mange uker på å få dem til å forplikte seg. Men vi har tid. Vi sitter litt på henda og bygger relasjon mens vi er konsekvente på opplegget vårt. Tar de en intoks, blir lagt inn, hentes med ambulanse eller treffer fastlegen, så er FACT der. Verken mer eller mindre. Vi skal være den rette linja når livet er svingete, sier Regbo, og legger til:

– Selv om det er krevende, så herlighet så givende det er når vi får det til. Vi gleder oss til å møte pasientene. Vi er trygge på hverandre og alle vet hva vi skal gjøre. Vi møtes i en ekthet vi har jobbet frem. 

Godt rigget for å nå målgruppen

Torstein Grande er teamleder for FACT-teamet i Søndre Nordstrand. Rundt 15 prosent av deres pasienter er mennesker med personlighetslidelse. Han mener et FACT-team er godt rigget for å nå ut til mennesker med personlighetsproblematikk. 

– Et FACT-team er sammensatt av både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det gjør det lettere å iverksette tiltak, sier Grande. 

Han forteller at man må tenke litt annerledes når man jobber med mennesker med personlighetsforstyrrelse. 

– Vi kan ikke gå inn med hele teamet i starten. Vi må ta det gradvis. I begynnelsen er vi kanskje bare 2-3 stykker som møter pasienten. Mennesker med personlighetsforstyrrelse bør ikke ha for mange å forholde seg til.

Kan være krevende

Det er de samme to typene personlighetsforstyrrelse som går igjen i teamet i Søndre Nordstrand - emosjonelt ustabil og unnvikende. 

– Mennesker med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse kan være krevende å jobbe med. Der han man gjerne prøvd det meste. De kommer ofte inn i teamet vårt gjennom akuttpsykiatrisk team og legevakt. De som har unnvikende type, oppsøker som regel ikke hjelp, sier Grande. 

Teamlederen påpeker at det kan være vanskelig å se hvem som sliter med personlighetsproblematikk så lenge det er rus involvert. Mange kan bli gående lenge uten god hjelp. 

– De blir ikke fanget opp av spesialisthelsetjenesten og blir gjerne gående alene, spesielt den unnvikende typen. De som har emosjonelt ustabil type brenner ofte ut nettverket sitt. Ensomhet og rus er en kjent problemstilling, og mange bruker rus som medisin, sier han.