–Money follow data, at least in UK, forklarer Alison Salvadori fra Talking Therapies. På nasjonal nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp har hun fått spørsmål om motivasjonsfaktoren for terapeuter og team som i større grad skal ta i bruk dataanalyse.
Alison Salvadori er Head of Service, Consultant Lead Psychologist, ved NHS Berkshire Talking Therapies i England. Slik Rask psykisk helsehjelp nå blir satset på og spredt i Norge, er forløperen IAPT (nå Talking Therapies) implementert med stor suksess i England. NHS ligger også langt fremme når det gjelder rutinemessig innsamling og utnyttelse av pasientdata. De startet i 2012, og alle de rundt 200 Talking Therapies-teamene (tidligere IAPT) i England har tilgang til systemet.
–Nå kan vi følge med på om behandlingen vi gir har effekt, men også på hvilke grep som har hatt betydning, sier Salvadori.
I Oslo i dag er 280 samlet til årets nasjonale nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp. Ledere og ansatte fra til sammen 64 RPH-team i kommunene får mulighet til å møtes og styrke kompetansen. Salvadori er invitert for å snakke om hva systematisk arbeid med data innebærer for tjenesten hun jobber i.
–Et viktig prinsipp er at vi samler inn resultatdata fra absolutt alle pasienter og i alle møtene vi har med dem, sier Salvadori.
NHS har gjort det enkelt for terapeutene å gjøre det i en app og inn i et system der informasjon fra alle de rundt 200 teamene samles og behandles. Dette gir blant annet mulighet til å sammenligne seg med andre team i landet, og vurdere effekten av justeringer en gjør. Hvis antallet timer pr. pasient for å behandle depresjon går ned, har de mulighet til å finne ut hvorfor.
Her i Norge er en registreringsordning, et tilsvarende system, på trappene for Rask psykisk helsehjelp. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har ønsket å lære nettopp av NHS og det de har fått til i England. I påvente av at en slik løsning er på plass, fortsetter NAPHA med sin årlige kartleggingsundersøkelse av RPH-teamene, og Folkehelseinstituttet skal i gang med en ny tradisjonell evaluering.
–Vi kan ikke vente på at ny registreringsordning kommer opp og stå, så derfor gjennomfører vi en ny evaluering i 2025, men det arbeides med registreringsordningen, sa Anette Jørve Ingjer, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, som innledet konferansen.
Rask psykisk helsehjelp, som er en del av en større satsing fra Regjeringens side på lavterskeltilbud innen psykisk helse, er, og skal som kjent være, kunnskapsbasert. Og, der myndighetene satser og finansierer tjenestetilbud både lokalt og nasjonalt, vil det i stadig større grad være krav til dokumentasjon på kvalitet, effekt og effektivitet. Dataanalyse gir bevilgende myndigheter et bedre beslutningsgrunnlag.
Årets nasjonale nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp setter lys på kvalitetsutvikling og evidens med flere foredrag. Marit Knapstad og Roberth Smith fra Folkehelseinstituttet vil legge frem resultater fra en RCT-studie om hvorvidt Assistert Selvhjelp er underlegen ordinær RPH, og Arne Holte skal presentere folkehelseutfordringene som Rask psykisk helsehjelp skal bidra til å løse.
Talking Therapies i distriktet Berkshire i England har 233 ansatte terapeuter og får årlig 28 000 henvendelser. Nå ser de resultater av satsingen på innsamling og utnyttelse av data. Alison Salvadori forteller om mange områder dataanalysen kommer til nytte på.
–For det første hjelper data oss med å forstå problemet bedre, sier hun.
Claire, en dame som hadde moderat angst, kan være et eksempel. Hun sluttet å bevege seg utendørs og sluttet med hobbyen sin, svømming. Dessuten var relasjoner til andre blitt vanskeligere.
–Først da vi fikk data fra et bestemt spørreskjema (Body Image Questionaire), forsto jeg hvordan dette ga seg utslag i den stressete tilstanden hun befant seg i, forteller Alison.
For det andre er data nyttig for å velge riktig behandling. Deretter brukes det til å systematisk måle hvordan pasienten responderer på behandlingen.
Terapeutene bruker dessuten også dataanalysen til å forbedre behandlingen og tjenesten.
Hvis dataene viser at det behov for å endre på noe, kan Talking Therapies ta et blikk på forskning som er gjort tidligere:
David Clark og kollegaer har for eksempel vist at kartlegging av brukerens utfordringer og økt timeantall med individuell terapi, kan være forbundet med bedre behandlingsresultater, mens lang ventetid før oppstart og høy andel pasienter som ikke møter til avtalene sine, derimot kan være forbundet med dårligere behandlingsresultater. Disse faktorene kan Talking Therapies-teamene ta hensyn til når de skal forsøke å forbedre seg.
– Vi endret på det psykoedukative kurset vårt, for eksempel, sier Alison.
Og, etter blant annet å ha økt antall kurssekvenser («sessions») fra fire til seks, samt redusert antall deltakere per kurs fra 50 til 12 og ha gått over fra fysisk oppmøte til digitalt kurs, fikk de betydelig bedre resultater.
Bruk av data inspirerer både til brukerinvolvering og virker motiverende i behandlingen, og det er et nyttig verktøy i veiledning av terapeutene, som jobber i tråd med deliberate practice.
–Det systematiske arbeidet med data gir oss objektive fakta å reflektere sammen om, sier Salvadori.
Årlig konferanse som samler Rask psykisk helsehjelp team fra kommunene i hele Norge.
To dagers konferanse + en dag veiledersamling i forkant.
NAPHA er arrangør og ansvarlig for programmet på samlingen 4.-5. desember.
Norsk kognitiv forening har ansvaret for veiledersamlingen 3. desember.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
