Arne Holte formidler med glød og alvor det store bildet som statistiske forskningsdata avdekker. Vi kommer ikke utenom at familiers ulike inntekt er noe av det som spiller mest inn på psykisk helse, lidelser og selvmord i Norge.
På årets nasjonale nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp-team i Norge holdt Arne Holte, psykolog og professor emeritus i helsepsykologi ved Universitet i Oslo, et engasjerende foredrag om psykisk helse i et folkehelseperspektiv, og om sammenhengene mellom personlig økonomi og vilkårene for å leve liv med god psykisk helse.
Fattigdom er ifølge Arne Holthe relativt. Det handler om å ha betydelig mindre inntekt enn andre der du bor. Selv om det er store forskjeller på hva fattige i Norge har, versus fattige i Pakistan eller India, vil opplevelsen av å være fattig, medføre den samme skammen, ydmykelsen, selvforakten og frustrasjonen.
– Følelsen sitter i deg videre i livet, om du har vært fattig i barndommen. Jeg har kjent på det selv også, fortalte Arne Holte.
Holte formidler harde fakta, funn og analyser på en måte som tar sjangeren foredrag til nye høyder. Det skjer i tegneserieform (eller foto) på storskjerm. Replikkene legges som snakkebobler i munnen til kjente karakterer, denne gangen som en fiktiv dialog mellom ministrene Tonje Brenna og Jan Christian Vestre. Som høytlesing med Holtes tilforlatelige stemme – ja, i øyeblikk fikk vi assosiasjoner til barnebokforfatter Anne Cath. Vestly – blir det komplekse til noe fattbart og åpenbart – historien om urettferdighet i Norge forplanter seg fra barndommen og videre.
– Visste du at det er bidireksjonalt? Det vil si at lave inntekter øker risikoen for psykiske problemer og alvorlige selvmordstanker, og at psykiske problemer samtidig medfører økt sannsynlighet for lav inntekt? spør Holte.
Tall fra Ungdata viser at andelen av elever ved ungdoms- og videregående skole i lavinntektsfamilier, i større grad opplever depressive symptomer, enn elever i familier med høy inntekt.
Hvis du sliter med angst og/eller depresjon i tenårene, øker det risikoen betydelig for lavere inntekt som voksen.
– Risikoen er ennå høyere for de som i utgangspunktet lever i en familie med lav inntekt. Blant de med depresjon i ung alder og som ikke fullfører videregående skole, tjener 60 % mindre enn kr. 200.000,- i året og/eller har mottatt dagpenger fra NAV i en lang periode, fortalte Holte.
Dette er bare ett eksempel av mange, som levekårsundersøkelser avdekker.
Skjevhetene som følge av personlig økonomi speiles også i tallene fra forskning på IAPT (i dag Talking Therapies), en satsing på lavterskel psykisk helsefaglig behandling til brede lag i befolkningen i England med paralleller til Rask psykisk helsehjelp i Norge.
– Ved depresjon var det kun 22 % i IAPT som ble friske blant dem som også slet økonomisk, mot 55 % blant de øvrige, fortalte Holte.
LAV INNTEKT - DÅRLIGERE PROGNOSE: Arne Holte viser til statistiske sammenhenger mellom inntekt og psykisk helse. Også i forskningsdata fra IAPT i England (en parallell til Rask psykisk helsehjelp i Norge), kan han spore denne tendensen i tallene (FOTO: NAPHA)
Til stor interesse for alle RPH-teamene i salen, hadde Holte forberedt presentasjon av levekårsstatistikk for enkelt-kommuner i landet. Det ble en tankevekker hvor ulikt befolkningen skårer levekårene i sin kommune, fra Sandnes til Nordre Follo og Bærum og til Salten.
Dette er forhold og faktorer som en satsing på lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp kan påvirke.
Solrun Steffensen, som er faglig rådgiver i NAPHA satt også i salen. Hun har arbeidet med Rask psykisk helsehjelp-satsingen i en årrekke og er overbevisst:
– Ja, det er nettopp her Rask psykisk helsehjelp blir så relevant! Fordi RPH ved hjelp av relativt små ressurser kan hjelpe den store gruppen med lettere til moderate psykiske helseutfordringer, sa hun.
Et av budskapene til Holte er tendensene han viser til, bør møtes med tiltak som når bredt ut i befolkningen.
Årlig konferanse som samler Rask psykisk helsehjelp team fra kommunene i hele Norge.
To dagers konferanse + en dag veiledersamling i forkant.
NAPHA er arrangør og ansvarlig for programmet på samlingen 4.-5. desember.
Norsk kognitiv forening har ansvaret for veiledersamlingen 3. desember.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
