Avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet sier også, i en sak på Helsedirektoratets nettsider, at direktoratet jobber aktivt med å få til en dreining med å få flere kunnskapsbaserte lavterskeltilbud i kommunene.  
 
Hele rapporten kan du lese her: Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8) Nasjonale tall på ressursinnsats, kompetanse og innhold i tjenestene, 2024 (PDF, sintef.no).

Flere lavterskeltilbud, men færre årsverk

Mange kommuner og bydeler har altså i 2024 tilbudt sine innbyggere lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, og flere tilbyr også flere ulike lavterskeltilbud. Rask psykisk helsehjelp er å finne stadig flere plasser, men rapporten IS-24/8 viser at det samlet er en nedgang i antall årsverk i disse teamene. 
 
Faglig rådgiver i NAPHA, Julie Granlund mener det er viktig at kommunene fortsatt klarer å prioritere forebygging og kunnskapsbaserte lavterskeltilbud, også i en presset økonomisk situasjon som det er i en del av i kommunene nå.  

– Kunnskapsbasert behandling med lav terskel gir ikke bare gevinster til enkeltmennesket som strever, med milde til moderate psykiske lidelser. Men gir også en samfunnsøkonomisk gevinst slik at flest mulig klarer å holde seg i arbeid og annen deltakelse i lokalsamfunnet, sier Granlund.  

Noe mindre trykk fra unge

Litt i overkant av 1 av 5 kommuner/bydeler har i 2024 hatt en stor økning i henvendelser for barn og unge med psykiske helseproblemer, mot 1 av 3 kommuner/bydeler i 2023. Blant de kommunene/bydelene som fortsatt opplever en stor økning er mange av henvendelsene rettet mot helsestasjonen og lavterskel psykisk helse- og rustilbud.  
 
Nedgangen i antallet henvendelser er ikke like stor på voksen-feltet. Her er det mest trykk innenfor lavterskel helse- og mestringstilbud, og ambulant virksomhet.

Mer utadrettet og ambulant virksomhet

Nesten 6 av 10 kommuner og bydeler oppgir at de har gjort endringer i ressursbruken i 2024. Ansatte som jobber i boliger blir nå i større grad brukt til å arbeide oppsøkende og/eller ambulant, og flere kommuner tilbyr FACT-team, ulike mestringskurs og gruppetilbud.  
 
Flere kommuner og bydeler bruker også digitale kartleggings- og behandlingsverktøy.  

Uendret antall årsverk fra 2023 til 2024 

Årets rapport er langt mer enn tidligere tilpasset dagens tjenestetilbud i kommunene, og forventningene til hvordan tjenestene skal utvikles fremover. Det er rapportert inn 16 236 årsverk totalt, omtrent like mange årsverk som i 2023.  

78 prosent av årsverkene går til tjenester til voksne, og 22 prosent til tjenester for barn og unge.  

Kan nå også rapportere antall tjenestemottakere 

For første gang siden 2007 er det fra 2024 åpent opp for at kommunene kan innrapportere antall personer som mottar hjelp, gjennom kartleggingen. Dette gjelder både antall personer med og uten vedtak om tjenester i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.  

73 prosent av kommunene og bydelene oppgir at de vet hvor mange voksne som har mottatt tjenester fra dem i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Hver tredje kommune har tilsvarende tall for barn og unge. Tall fra 2023, ettersom kartleggingen startet høsten 2024, viser at det til sammen er beregnet at omtrent 180 000 personer mottar tjenester fra kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. 83 000 av disse personene har vedtak om tjenester. 

Halvparten av kommunene har rekrutteringsutfordringer 

Ei tilbakevendende utfordring og et betydelig problem, som kommer tydelig frem i kommunenes innrapporteringer, er rekrutteringsutfordringer. Basert på informasjon fra mer enn 90 prosent av kommunene svarer nesten halvparten at de har utfordringer med å rekruttere nok personell med ønsket fagkompetanse innen psykisk helse- og rusarbeid. Den andre halvdelen har ikke har slike utfordringer. Det er fortsatt flest kommuner som svarer at de har utfordringer med å rekruttere psykologer, sykepleiere og vernepleiere.