Riksrevisjonen kom torsdag 6. februar med sterk kritikk til myndighetene for manglende hjelp til personer med alvorlige samtidige rus- og psykiske lidelser i Norge. 

Store konsekvenser

Denne pasientgruppen på rundt 5600 personer i Norge, har behov for flere tjenester samtidig og får ikke det det helhetlige og fleksible tilbudet de trenger. 

Det er ikke ofte Riksrevisjonen bruker den sterkeste graden av kritikk. Det skjer ved alvorlige svakheter med potensielt store konsekvenser for enkeltmennesker og samfunnet. 

Rapporten konkluderer med at verken helsetjenestene, de boligsosiale tjenestene, arbeidsrettet oppfølging eller andre meningsfylte aktivitetstiltak i dag er fleksible eller tilpasset for denne sårbare gruppen. Tilbudene er ofte fragmenterte, og det mangler koordinering mellom de ulike tjenestene. Tilsynet er gjennomført over fem år (2019-2024). 

Les Riksrevisjonens rapport

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, riksrevisor

Under pressekonferansen torsdag understreket riksrevisor Karl-Erik Schjøtt-Pedersensen at det er myndighetens ansvar:

– Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet samt Kommunal- og distriktsdepartementet må ta ansvar for å forbedre samhandlingen slik at personer med samtidig rus- og psykiske lidelser får den hjelpen de har rett på. 

Tilpasset tilbud

Helsetjenestene har ikke gjort nok for å tilpasse tilbudet. Barrierer som kan virke små, er til stort hinder. ROP-pasientene kan ha vansker med å møte til timeavtaler, med konsekvensen at de ikke får hjelp. De skrives ut fra døgnbehandling, ofte til mangelfull oppfølging. Det kreves det rusfrihet for å få utredning for psykiske lidelser.

Får ikke innleggelse

Kapasiteten i døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten er redusert med 30% fra 2010 til 2023. Innleggelsene er ofte for korte, og fører til nye innleggelser etter kort tid.  Mange får innleggelse først når de er blitt svært dårlige, eller er fortsatt dårlige når de skrives ut.

Uten arbeid og bolig

Bostedsløshet er også en sårbarhet for denne gruppen. Kommunene klarer ikke å finne egnete boliger, eller de prioriterer ROP-pasientene lavere enn andre vanskeligstilte grupper. Tilgangen til arbeid er også lite tilrettelagt.

For lite kapasitet ved høy voldsrisiko

Når det gjelder de av pasientene med høy voldsrisiko, er det ikke betryggende å bli skrevet ut til kommunene, i følge Riksrevisjonens vurdering. Kommunene har ikke tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å følge opp denne gruppa, og har heller ikke lovhjemmel for å utøve tvang.

Tjenestene samhandler ikke

Manglende samhandling er et av de store problemene. 

– Det er sterkt kritikkverdig at samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer som den skal, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Staten skal opptre samordnet i møte med sine innbyggere, selv om ansvaret eller oppgavene er plassert i ulike organisatoriske enheter. 

Rapporten peker på:

• Uklare ansvarsforhold kan føre til at de blir kasteballer i systemet.
• Mangelfull samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene fører til ineffektiv behandling og flere innleggelser.
• Integrasjonen mellom individuell jobbstøtte og helsebehandling er svekket.
• Virkemidler for bedre samarbeid fungerer ikke etter hensikten.

Pårørende involveres i liten grad

Måten pårørende håndteres på, får også kritikk. Helsetjenestene involverer pårørende i for liten grad, og de pårørende får ikke støtten de trenger.  

Det finnes fleksible tjenester!

Men hva med ACT, og FACT-team, Housing First og IPS? 

Riksrevisjonens kritikk kommer på tross av at det satses på tjenestemodeller som skal møte nettopp denne gruppens behov, og på tross av kunnskapen som eksisterer om betydningen av samhandling og helhetlige tjenester.

Riksrevisjonen konkluderer:

Blant tjenestene som er fleksible og tilpasset disse personenes behov, finnes oppsøkende team, døgnbehandling i psykisk helsevern, individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support) og Housing First, en modell som kombinerer bolig, tjenester og brukermedvirkning på en god måte.

I rapporten skriver Riksrevisjonen også at det er positivt at Helse- og omsorgsdepartementet satser på FACT og ACT, som er blant få modeller som er tilpasset målgruppen med ROP.

Men, Riksrevisjonen vurderer det slik at disse tjenestene ofte ikke tilgjengelige, og der hvor tilbudet finnes, er det begrenset kapasitet.

Anbefalinger og behandling i Stortinget

Bakgrunn for undersøkelsen er at Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020) hadde tre innsatsområder: tidlig innsats, behandling og oppfølgingstjenester.

Og, det overordnede målet i opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp, skal få god og lett tilgjengelig hjelp.

Rapporten fra Riksrevisjonen inneholder en rekke anbefalinger for å bøte på kritikken.

Undersøkelsen er nå sendt til behandling i Stortinget 

Les hele rapporten fra Riksrevisjonens undersøkelse