En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at behandlingstilbudet Rask psykisk helsehjelp gir økt arbeidsdeltakelse, høyere inntekt og redusert bruk av helsetjenester – og at gevinsten for samfunnet overstiger kostnadene.
Å etablere behandlingstilbud som Rask psykisk helsehjelp i kommunene kan lønne seg, viser en studie fra Folkehelseinstituttet, publisert 13. mars, 2025.
– Våre funn viser at investering i Rask psykisk helsehjelp ikke bare gir bedre livskvalitet for deltakerne, men også lønner seg økonomisk, sier Robert Smith, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Forskerne Robert Smith og Marit Knapstad med flere har sammenlignet personer som mottok Rask psykisk helsehjelp (i snitt 5,8 behandlingstimer) med en kontrollgruppe som fikk annen kortvarig behandling. Rask psykisk helsehjelp er korttids behandlingstilbud, uten krav om henvisning, til personer med milde til moderate helseutfordringer som angst og depresjon. Studien er den første som ved hjelp av objektive registerdata, en randomisert kontrollert metode (RCT) og en kostnytte-analyse har beregnet de langsiktige effektene av Rask psykisk helsehjelp.
Det som gjør denne studien spesielt verdifull, er bruken av objektive registerdata fremfor egenrapportering.
– Dette eliminerer mulige skjevheter som ofte oppstår i studier basert på spørreskjemaer og selvrapporterte opplysninger, sier Smith.
Forskerne har basert analysen på en tidligere randomisert kontrollert studie fra 2016-2017, der 738 deltakere enten mottok RPH eller fikk vanlig oppfølging i kommunen. De har sett på langtidseffekter av behandlingen ved å hente inn registerdata om årlig yrkesinntekt (2015-2022 fra SSB) og om bruk av helsetjenester (hentet fra Helsedirektoratets KUHR-register). Dataene er på individnivå og har svært høy dekningsgrad og kvalitet. Utfallene ble målt opptil fem år etter behandling, noe som jo gir innsikt om langtidseffekter.
Fra før har man både antatt og argumentert for at IAPT (i Storbritannia) og lignende behandlingsmodeller (som blant annet Rask psykisk helsehjelp i Norge) er lønnsom investering for samfunnet. Det har vært gode indikasjoner på dette, ikke minst fordi en rekke studier har dokumentert den kliniske effekten. Derimot har empirisk testing av økonomiske effekter, som inntekter og kostnader, manglet. Forskningslitteraturen har også etterlyst høykvalitetsstudier, for eksempel om påvirkning på sykefraværet. Dette var en motivasjon stor motivasjon for forskerne bak denne studien.
Smith og Knapstad m.fl. har for eksempel sett på deltakernes årlige yrkesinntekt, som i begge gruppene lå på samme nivå i utgangspunktet (som var i 2015), men som i årene 2019-2022 økte for begge grupper, men noe mer for de i RPH-gruppen enn de som fikk vanlig behandling. Likevel er de viktigste funnene knyttet til sysselsetningsgraden og om de fortsatt mottar helsetjenester.
– Det er interessant at de som mottok RPH hadde større sannsynlighet for å være i jobb uten å motta trygd, hadde høyere inntekt over tid og tenderte til lavere bruk av helsevesenet på sikt enn kontrollgruppen. Dette betyr at behandlingen ikke bare forbedrer livskvaliteten for den enkelte, men også reduserer belastningen på helsesystemet og øker produktiviteten i arbeidslivet, sier Hanne Drøyvollsmo, faglig rådgiver i NAPHA.
Ved å dele den økonomiske gevinsten på kostnadene ved å gjennomføre behandlingen i Rask psykisk helsehjelp, har forskerne estimert et kostnad-nytte-forhold på 5,26 (BCR – benefit-cost ratio). Dette angir utbyttet for hver krone som er investert.
– Med dagens RPH-dekning (rundt 15000 pasienter årlig), kan den årlige samfunnsøkonomiske gevinsten være over 100 millioner NOK, skriver de i den vitenskapelige artikkelens diskusjonskapittel.
Dette er interessant med tanke på at psykiske lidelser utgjør et økonomisk tap på 3% av BNP (NB, dette tallet er fra 2013). Hvis flere som trenger det – og har nytte av det – får RPH - vil gevinsten kunne øke ytterligere.
Denne studien bidrar til et beslutningsgrunnlag for politikere og helsemyndigheter som ønsker å styrke psykiske helsetjenester i fremtiden. Kunnskapen kan påvirke finansiering og innretning. I dag er Rask psykisk helsehjelp etablert i 95 kommuner og bydeler.
– Våre resultater viser at denne typen intervensjoner bør prioriteres, da de både forbedrer livskvalitet og kan gi en økonomisk gevinst for samfunnet, sier Robert Smith.
Globalt utgjør angst og depresjon den største sykdomsbyrden, mange får ikke hjelpen de trenger, derfor er potenialet for oppskalering av tilbud som IAPT og RPH stort.
Smith sier likevel at resultatene bør tolkes med forsiktighet på grunn av relativt brede usikkerhetsintervaller, og at studien ideelt sett bør repliseres i et langt større utvalg enn studiens 738 deltakere.
Studien Cost–benefit of IAPT Norway and effects on work-related outcomes and health care utilization: results from a randomized controlled trial using registry-based data er publisert i Psychological Medicine, Vol 55, 2025, 13. mars, 2025
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
