I dette essayet ser Kathrine Nilsen for seg en stille revolusjon, der stigmatiserte og marginaliserte kvinner våkner til sitt menneskeverd og begynner å tale sin sak. Hun jobber ved Ressurssenter for kvinner med rusmiddelproblematikk og vil minne oss om betydningen av å bli møtt som menneske.
Denne artikkelen er forfatterens ytring, og representerer ikke nødvendigvis NAPHAs faglige ståsted eller syn i saken.
Har du meninger om fagfeltet? Vi tar gjerne imot ytringer fra fagpersoner, brukere og pårørende. Les retningslinjene og send oss din tekst.
Facebook
E-post
Til kunnskapsbasen
