Kravet om samarbeidsavtaler kom i st.prp. 1 2004-2005: ”Alle kommuner og DPS-områder forutsettes å ha etablert et fast strukturert samarbeid om psykiske tjenester innen utløpet av 2005. Det bør inngås forpliktende samarbeidsavtaler som omfatter rutiner for utskriving, faglig og økonomisk samarbeid om særlig ressurskrevende brukere, rutiner for individuell plan, kompetansehevende tiltak mv.Brukerorganisasjonene skal også trekkes inn i samarbeidet. ”
I veilederen for distriktspsykiatriske sentre som Helsedirektoratet har gitt ut er det 4 punkter om hva en samhandlingsavtale med kommunene bør omfatte:
* samarbeid om planlegging av tjenester
* samarbeid om tjenesteutvikling og kompetanse
* veiledningstjenester, både faste avtaler og ad hoc
* samarbeid om behandling og hjelp til den enkelte pasient, inkl. utarbeidelse av individuell plan.

Hvordan avtalene fungerer, hvor omfattende de er og i hvilken grad de blir etterlevd varierer fra kommune til kommune. Men i Klepp kommune på Jæren er de fornøyd. – Avtalen fungerer godt, sier enhetsleder Bjarne Lemvik.

Avtalen Klepp kommune har med Jæren DPS har 10 punkter. Punktene omhandler alt fra samarbeid i forhold til tvunget vern, samarbeid om fysisk aktivitet og mestringsgrupper, kompetansebygging og veiledning og brukermedvirkning, for å nevne noe. For hvert punkt i avtalen er det beskrevet konkret hvordan dette skal fungere i praksis. Avtalen evalueres årlig.

Lemvik forteller at kommunen og Jæren DPS hadde et godt samarbeid i utgangspunktet gjennom prosjektet ”enkelt og greitt i lag”. Erfaringer som er gjort gjennom dette prosjektet er noe av basisen for innholdet i avtalen. Prosjektet er nå avsluttet og evaluert av IRIS (Evalueringsrapporten: "ENKELT OG GREIT I LAG" – Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, IRIS - 2008/58, ISBN: 978-82-490-0609-0, e-post; terje.Lie@iris.no).

Lemvik sier det er to viktige forklaringer på at avtalen fungerer godt:
- Ved Jæren DPS har de en koordinator som arbeider utadrettet mot kommunene. Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier og er den som holder i avtalen, kaller inn til møter og ansvarliggjør begge parter. Det er en fordel at hun har arbeidet i kommunen før og dermed kjenner vår virkelighet godt. At vi kjenner og anerkjenner hverandres hverdag og oppdrag er en viktig forutsetning for å få til et godt samarbeid.
Det andre er at jeg opplever at vi i fellesskap har klart å utvikle en kultur som er løsningsorientert og ikke preget av motsetninger. Vi forstår hverandre godt og er opptatt av å få til resultater og gode løsninger. Her er det lite ”ovenfra-og-ned-holdning.”

Godt psykisk helsearbeid betinger et godt samarbeid mellom nivåene. Men vi vet at dette er et problemområde, sier leder for NAPHA Trond Hatling. Det underbygges også av rapporten fra NIBR om organisering, samarbeid og samordning innenfor kommunalt psykisk helsearbeid (NIBR-rapport 2009:4, www.nibr.no): ”Fra 2005 har myndighetene vært eksplisitte i sine forventninger om at kommuner og andrelinjetjenesten etablerer formelle samarbeidsavtaler. Vi finner også en klar økning i rapporteringen av slike avtaler fra 2005 til 2008. Særlig sterk er økningen i avtaler mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten om rutiner ved utskriving. På direkte spørsmål til kommunene om de får delta i beslutninger knyttet til utskrivingsprosessen fra sykehus, DPS og sykehjem, er det imidlertid beskjedne endringer i svarene. Det kan mao se ut til at større bruk av formelle avtaler foreløpig bare i begrenset grad har endret andrelinjens faktiske atferd mht å trekke med kommunene ved utskriving av pasienter. ”

NAPHAS rolle er bla. å dokumentere og spre de gode praksisene. Derfor ønsker vi eksempler på samarbeidsavtaler som faktisk bidrar til godt samarbeid. Vi er i første omgang ute etter de gode samarbeidsavtalene mellom kommunen og DPSet. Send avtalen på e-post til oss sammen med noen ord om hvordan og hvorfor avtalen fungerer. Disse vil vi bruke som del av grunnlaget for å fylle vår rolle som rådgiver både i forhold til innhold i en avtale og prosessen rundt, sier Trond Hatling. Vi vil både legge ut eksempler på gode samarbeidsavtaler, godt beskrevne prosesser og personer kommuner kan kontakte for å vite mer om de lokale avtalene.