Som en markering av Verdensdagen for psykisk helse deltar NAPHA på ”Livet i endring” på Blæst i Trondheim. Arrangementet er et samarbeid mellom RBUP Midt-Norge, NAPHA og KoRus Midt-Norge, og er en åpen og gratis forelesningsrekke lørdag formiddag.

Kollektivisering
-Når en person har et problem vil det ofte være flere personer og generasjoner som er berørt av problemet, forklarer Gaute Strand (NAPHA).
Årets tema for Verdensdagen er livets overgangsfaser, og Strand skal snakke om Nettverksmøter. Dette er en metode for å mobilisere nettverket rundt en person i psykisk krise. Møtet samler hovedpersonen, hans eller hennes sosiale og familiære nettverk og viktige fagpersoner som lege, psykolog, sykepleier, sosionom. På den måten kan møtet få en mest mulig riktig og bredt bilde av situasjonen.
-Når du samler folk til slike nettverksmøter bli stemningen helt spesiell, forteller Strand. Han har erfaring med metoden både fra videreutdanning ved Høyskolen i Gjøvik og i bruk, som psykiatrisk sykepleier i Stjørdal kommune. Møtet gir rom for mange forskjellige stemmer og like mange virkelighetsoppfattninger.
I møtet inviteres deltakerne til å dele sitt syn på problemet og alle skal bli hørt. Dette er basert på prinsippet om likeverdig kompetanse og hvor ingen vet best.

Kartlegger venner og kjente
Før møtet får hovedpersonen hjelp til å tegne opp en oversikt over sitt eget nettverk, både fortidig, nåtidig og slik han eller hun ønsker at det kan bli i fremtidien. Personen bestemmer selv hvem som skal komme, hva som skal stå i invitasjonen og hvor møtet skal finne sted.
Møtene kan holdes hvor som helst, men en må ta hensyn til hovedpersonen sine ønsker. Det er ofte naturlig å holde møtene hjemme, der tryggheten er størst. Å holde møtene hjemme hos hovedpersonen understreker viktigheten av det private nettverkets rolle og ressurser.

-For å kunne møte det private nettverket må møtet ofte holdes på kveldstid. Dette kan igjen være en utfordring for de profesjonelle, sier Strand, som understreker viktigheten av å informere alle parter om møtenes hensikt og mål - som igjen kan motivere de profesjonelle til å møte opp utenfor vanlig kontortid.
For at nettverket skal oppleve samhørighet anbefaler metoden at møteleder binder gruppa sammen med øvelser i ”re-tribualisering”, som sang, dikt eller musikk som hovedperson liker spesielt godt. Her er det bare fantasien som setter grenser.
-Vi er så dårlig på dette i Norge, ler Strand. – Men vi drikker kaffe, det kan vi.
Muligheten til å lage en god åpning har man bare en gang, derfor er det viktig med et grundig forarbeid.

Gjensyn, polarisering og glad utmattelse
Selve møtet har flere faser, fra gjenforening via heftig, men kontrollert diskusjon, oppgitthet, famlende samling til en felles og utmattet gledesfølelse til slutt.
Strand har kun gode erfaringer fra Nettverksmøter. Deltagerne snakker med hverandre, de løser problemene i fellesskap og hovedpersonen kan oppleve bedring i hverdagen. Et
- Vi fikk det til, mener Strand. I Stjørdal Kommune brukte Psykisk helsetjenesten mye tid på å informere om metoden internt i kommunen, på det distriktspsykiatriske senteret (DPS), på sykehuset og hos Landsforeningen for påførende (LPP).

Utfordrende å endre rutiner
-Dette er en praktisk metode for å utføre en stykke jobb – jeg så behovet og nytten.
Men å få det gjennomført praktisk, å innføre noe nytt, var ikke så enkelt. De måtte endre rutiner og dessuten motivere folk til å begynne å engasjere nettverket sitt.
-Det var en kjempestor utfordring – at brukerne skulle dele med nettverket det de er minst fornøyd med selv.

Møtets ulike faser:

Gjenforeningsfasen: Folk ankommer, de drikker kaffe og småprater. I en nettverkstale orienterer møteleder om det praktiske ved møtet, om pauser og taushetsplikt, og snakker deretter om selve situasjonen. Innholdet i talen er avtalt med hovedpersonen på forhånd.
Polariseringsfasen: Runde hvor de inviterte kommenterer det de har hørt. Fokus ligger på meningsutveksling og motsetninger. Møteleder skal oppmuntre deltakerne til å sette ord på sine oppfatninger – viktig å fram for videre prosess.
Mobiliseringsfasen: Alle løsninger skal opp på bordet ved at deltakerne har fokus på sitt forslag. . Deltagerne skal ikke velge eller begynne å gjennomføre løsninger. Møteleder skal fremme dialogen. Ikke komme med egne løsningsforslag.
Depresjonsfasen: Opplevelse av motløshet og frustrasjon over at alle ikke ser samme veien frem. Dette er en kritisk, men nødvendig fase for å komme fram til realistiske og gjennomførbare løsninger. Fasen skal være kort og møtelederen kan ta i bruk enkelte virkemidler for å hjelpe møtet videre – humor kan virke forløsende i denne fasen.
Gjennombruddsfasen: Folk vil videre – nå kommer de konstruktive realistiske løsningsforslagene som ikke er basert i det hver enkelt mener, men i gruppen. Møtet ”går gjennom veggen”. Løsningene er nå tuftet på grunnleggende endringer. Her er det viktig at hovedpersonen slev er med på å velge løsning. Gjennombruddet kan ofte være overraskende for deltagerne.
Utmattelses-gledesfasen: Pga kollektiviseringen opplever deltagerne at de er til nytte og at de kollektivt er sterkere enn de var som enkeltpersoner. De har delt noe som tidligere har vært vanskelig å snakke om. Lettere å være hjelper.

Les mer om Nettverksmøter:

Lesestoff:
- "Nettverksmøter, en arena for lokalbasert psykisk helsearbeid", Reidar Andreassen, Tidsskrift for psykisk helsearbeid 02/2004 - les artikkelen 
- "Hvordan planlegge nettverksmøter fra en akuttpsykiatrisk enhet", Berit Wiik Sjømæling og Solfrid Vatne, Tidsskrift for psykisk helsearbeid 01/2009 - les artikkelen
- Tom Erik Arnkil og Jaakko Seikkulas bok Nettverksdialoger (Universitetsforlaget 2007) - les om boken
Utdanning: Høyskolen i Gjøvik
Forskning: Valdresprosjektet